erkjenne
verb
UTTALE[ærçe´n:ə]
ETYMOLOGI
fra tysk erkennen 'kjenne igjen; erkjenne, forstå; godskrive, kreditere;
dømme'
BETYDNING OG BRUK
1
komme frem til sikker viten om
; bli klar over
; merke
SITATER
-
lad os sammen erkjende, hvad der er godt!(Job 34,4 eldre oversettelse; 2011: velge det som er rett)
-
erkjend i mig en ven, der vil dit sande vel(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 79 (1829) Jørgen Moe)
-
han erkjendte det imidlertid snart for, hvad det var, nemlig en uhyre bølge
-
da skal du for sent erkende, hvor stærk han er
-
ikke saa at han erkjendte noget bestemt savn
-
det er tøft å oppdage døden, erkjenne at alt er over om noen tiår
1.1
filosofi
nå frem til en mer eller mindre objektiv, allmenngyldig
viten om (hva noe er eller hvordan noe forholder seg)
; oppfatte (noe) som det er
EKSEMPEL
-
den ytre verden erkjenner vi gjennom de forestillinger den vekker hos oss
2
innrømme
; vedgå
EKSEMPLER
-
erkjenne sin avmakt, feiltagelse, skyld, synd
-
hun erkjente at hun hadde urett
SITATER
-
jeg skulle kjende dig saare ilde, hvis jeg ikke var overbeviist om, at du vil erkjende disse faa linier for virkelig poesie(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 127 (1834) Jørgen Moe)
-
Stockmann: «Men vi skylder dem dog stor tak.» – Hovstad: «Det skal også bli’ erkendt, i al pyntelighed.»
-
denne fabrik er et mislykket foretagende – lad os begynde med at erkjende det
-
hr. Willatz Holmsen erkjendte sit næveslag
-
refleksivtStrindberg, som selv har erkjendt sig at være den mest subjektive af alle dramatikere
-
å erkjenne sine feil på dødsleiet(Tore Renberg Mannen som elsket Yngve 12 2003)
-
hvis ikke faren vil erkjenne farskap, kan man gå til tingretten(Maria Navarro Skaranger Emily forever 107 2021)
2.1
(skriftlig) erklære, bekrefte (noe)
EKSEMPEL
-
erkjenne mottagelsen av noe| bekrefte (skriftlig) at noe er mottatt