Det Norske Akademis Ordbok

erklære

erklære 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLerklærte, erklært, erklæring
preteritum
erklærte
perfektum partisipp
erklært
verbalsubstantiv
erklæring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ærklæ:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk erklären, grunnbetydning 'gjøre klar'; jf. klar
BETYDNING OG BRUK
1 
ofte med (direkte) objekt, iblant også med indirekte objekt
 uttale, si åpent (og bestemt)
; fastslå formelt
; kunngjøre
EKSEMPLER
  • erklære på tro og ære
  • erklære noen sin kjærlighet
  • erklære krig mot noe(n)
  • England erklærte Tyskland krig
SITATER
  • jeg estimerer ikke sinnet dit! erklærte han
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 34 1917)
  • [hun] hadde erklært at hun aldri hadde smakt noe bedre enn fersk potetlefse med geitost
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 364 2014)
  • den 1. august [1914] erklærte Tyskland, som var alliert med Østerrike-Ungarn, Russland krig. Dermed ble alliansesystemet utløst, og storkrigen var et faktum
     (Erika Fatland Grensen 536 2017)
  • [rune]steinene [fra kristne miljøer] forteller om et folk som har funnet en ny tro og vil markere religionsskiftet, erklære til verden at her har vi sett lyset
     (Marte Spurkland Pappas runer 167 2019)
1.1 
offisielt og formelt betegne at noe(n) er noe bestemt eller at noe forholder seg på en bestemt måte
EKSEMPLER
  • bli erklært genial, sinnssyk
  • erklære utstillingen for åpen
SITAT
  • så erklærte lægerne det for nødvendigt, at han kom ned til syden
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 24 1879)
1.1.1 
refleksivt
 
erklære seg
 kunngjøre sin holdning eller sitt forhold (til noe(n))
EKSEMPLER
  • erklære seg enig, uenig med noen i noe
  • erklære seg skyldig, ikke skyldig
SITATER
  • femten år gammel erklærte [jeg] meg som ateist og ville melde meg ut av statskirken
     (Steffen Kverneland En frivillig død 31 2018)
  • kronprins Olav av Norge levde i et land som, etter verdenskrigens utbrudd i september 1939, hadde erklært seg nøytralt
     (Tore Rem Olav V. Krigeren 17 2021)
UTTRYKK
erklære seg for
foreldet
 fri til (noen)
  • du agter kanske selv at erklære dig for en af dem [dvs. Ragna og Thora]
     (Henrik Ibsen De unges forbund 73 1874)
  • overført
     
    [skipper] Johnsen, som blev anmodet om at blive, erklærede sig for kakkelovnslysningen
     (M.C. Hansen Noveller 38)
     | sa ja til lyset fra kakkelovnen; jf. også lysning
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
erklært
 uttalt
; avgjort
; bestemt
 | jf. selverklært
EKSEMPLER
  • en erklært ateist, feminist, kommunist
  • hans erklærte fiende
  • være en erklært motstander av noe
SITATER
  • du er altsaa en erklæret radikaler?
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 44)
  • publikums erklærte yndling
     (Morgenbladet 1931/26/10/4)
  • [maleren Halfdan Egedius] var allerede som tiåring erklært vidunderbarn
     (Sverre Bjertnæs Mine bilder 180 2021)