Det Norske Akademis Ordbok

visshet

visshet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vissheten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vissheten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av viss med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
litterært
 det å være viss
; sikker følelse (av), tro (på), overbevisning (om at noe er, forholder seg på en bestemt måte)
1.1 
fast, sikker (og beroligende, betryggende) følelse (av) eller viten (om at noe eksisterer, vil inntreffe e.l.)
1.2 
(det å få eller ha fått) klar, sikker viten, opplysning (om), oppklaring (i noe som man har vært i tvil om, grublet over e.l.)
1.2.1 
full, klar, sikker beskjed eller kunnskap, bygget på bevis, ugjendrivelige argumenter e.l. (om at noe som man har tvilt eller vært usikker på, forholder seg på en bestemt måte)
1.3 
sikkerhet, bestemthet (i tro, oppfatning, mening e.l.)
1.4 
noe som viser eller røper at man er sikker i sin sak
2 
det å være viss
; uunngåelighet
3 
sjelden
 stadfestelse
; bekreftelse
litterært
 det å være viss
; sikker følelse (av), tro (på), overbevisning (om at noe er, forholder seg på en bestemt måte)
SITATER
  • tvilen gnog under den enige visshet
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 23 1915)
  • vissheten om at heller ikke paa dette dyp var han alene
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 92 1927)
  • vissheten, ikke om å være fremme, men om å ane veien
     (Samtiden 1952/309)
  • [Sverre Sigurdssons] urokkelige, religiøst betonte visshet om kongskallet
     (Dagbladet 1952/91/3/6)
1.1 
fast, sikker (og beroligende, betryggende) følelse (av) eller viten (om at noe eksisterer, vil inntreffe e.l.)
SITATER
  • visheden om din udødelighed
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 462)
  • alle bære dødens vished
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 83)
  • [hun] følte en underlig glad vished om, at med ham var der plantet et aandens træ
     (Jonas Lie Faste Forland 250 1899)
  • vissheten om, at hun ved maanedens slut fik penger
  • den stigende vissheten om triumf
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 78 1988)
  • vissheten om at det finnes noe som er uregulert og opprinnelig der ute
     (Dag O. Hessen Natur 50 2008)
  • vissheten om at hun var det eneste mennesket som i fredelig hensikt hadde kommet så nær fjellgorillaer og som etter hvert visste så mye om dem
     (Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 255 2022)
1.2 
(det å få eller ha fått) klar, sikker viten, opplysning (om), oppklaring (i noe som man har vært i tvil om, grublet over e.l.)
SITATER
  • hver viden først paa ahnelsernes vinge, og saa paa visheds skulder hæves frem
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 15)
  • det bedst mulige både for lægen og patienten, – visshed
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 149 1879)
  • det er forunderlig at sitte her idag og føle en til vishet grændsende sansynlighet for at jeg lider af en sygdom, som inden noksaa kort tid vil medføre min død
     (Olaf Bull Ild og skygger 52)
1.2.1 
full, klar, sikker beskjed eller kunnskap, bygget på bevis, ugjendrivelige argumenter e.l. (om at noe som man har tvilt eller vært usikker på, forholder seg på en bestemt måte)
SITATER
  • jeg maa have vished i sagen, før bliver jeg ikke rolig
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 375)
  • havde [Skule] visshed, så vilde han sejre eller falde
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 85 1872)
  • [vi] fik vished for, at [Scheis øy] i virkeligheden er en ø
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 444 1903)
1.3 
sikkerhet, bestemthet (i tro, oppfatning, mening e.l.)
SITAT
  • endnu ved vi ingenting med visshed
     (Henrik Ibsen Catilina 17 1875)
1.4 
noe som viser eller røper at man er sikker i sin sak
SITATER
det å være viss
; uunngåelighet
EKSEMPEL
  • dødens visshet
sjelden
 stadfestelse
; bekreftelse
SITAT
  • [du skal ta meg i hånden] til vished paa, at vi nu virkelig er forlovet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 402)