Det Norske Akademis Ordbok

resymere

resymere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLresymerte, resymert, resymering
preteritum
resymerte
perfektum partisipp
resymert
verbalsubstantiv
resymering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[resyme:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk résumer, fra latin resumere 'ta opp igjen', av re-, se re-, og sumere 'ta'
BETYDNING OG BRUK
sammenfatte
; gi et resymé av
SITATER
  • samfunnet forholder seg til naturen som det onde til det gode. Omtrent slik resymerer Lanson grunnidéen hos Rousseau
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 45–46 1958)
  • å resymere Frankrikes litteraturhistorie i store trekk
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 157 1985)