MODERAT BOKMÅLkjente, kjent, kjenning
preteritum
kjente
perfektum partisipp
kjent
verbalsubstantiv
kjenning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt kenna, grunnbetydning 'la vite, lære',
kausativ til kunna; se kunne; i denne betydningen etter norrønt kenna (fulgt
av indirekte og direkte objekt); i denne
betydningen etter middelnedertysk kennen; i denne betydningen utviklet via nå foreldet betydning 'erkjenne, anerkjenne' av denne betydningen ('vite, vite om'); i denne betydningen etter middelnedertysk bekennen og latin cognoscere; se også kjennes
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
arkaiserende, fulgt av indirekte og
direkte objekt
la (noen) få vite (noe)
; vise (noen noe)
SITAT
-
[han lot] broren kjende sig bokstaverne paa vokstavlen
2
vite, vite om (tilstedeværelsen, eksistensen av noe, hvordan
det forholder seg med noe e.l.)
| se også kjent
EKSEMPEL
-
jeg vet ikke hvem hun er, men jeg kjenner navnet
SITATER
-
lad ingen kende, hvad der er mellem dig og mig og hende
-
man bygger på at De ikke kender forholdene her
-
han kender alle dine anslag
-
jeg kender min pligt
-
din uantastelige hæderlighed er kendt og skattet af alle
-
ungdommen forlanger mere [enn klassikerne]. Den vil kjende sin egen tid
-
jeg kjender alle de kneb
-
vulkanenes beliggenhet kjennes ikke helt sikkert(Aftenposten 1934/165/6/7)
-
ingen kjente Aronsens fornavn(Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)
-
han ringte henne [og] hun skjønte det var ham, selv om hun ikke kjente nummeret(Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 109 2016)
UTTRYKK
lære å kjenne
se lære
kjenne til
vite om
; være underrettet om
-
kender du noget nærmere til hende?
-
ingen her paa gaarden kender til forlovelsen
kjenne til (noen eller noe)
vite om
; merke
; oppleve
-
jeg har aldrig kendt noget til barmhjertighed
-
[nordmannen har aldri] kjendt til en skarpt begrændset kasteinddeling
-
da han falt under super-G-rennet i Val Gardena for to uker siden, pådro [alpinisten NN] seg ribbeinsbrudd. Men skaden plager ham ikke når han kjører. – Det går veldig fint og er ikke noe problem. Jeg kjenner ikke noe til det, sa han(Aftenposten 30.12.2010/50)
kjenne noen av utseende
vite hvem noen er (fordi man har sett ham eller henne,
uten derfor å ha nærmere kjennskap til vedkommende)
kjenne noen av omtale
vite hvem noen er (fordi noen har omtalt ham eller henne,
uten derfor å ha nærmere kjennskap til vedkommende)
2.1
ha et personlig inntrykk av
; ha begrep om
; være fortrolig med
; ha kunnskap om
EKSEMPLER
-
kjenne en person godt
-
kjenne noen flyktig
-
kjenne noen personlig
-
uten adverbvær trygg, jeg kjenner ham!| jeg vet hvordan han er, vet om hans feil, så man må ikke gjøre seg noen illusjon om hans holdning, oppførsel e.l.
SITATER
-
[jeg] blev godt kjendt med ham(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 307)
-
i fordums tid kendte jeg Gunnar så godt som mig selv
-
kan du høre, jeg sproget kender
-
min fader har jeg aldrig kendt
-
han kender et eventyr, som er lystigt nok
-
jeg traf slet ikke nogen, som jeg kendte
-
kjender du den musiken der oppe på salen?
-
gjøre det norske flag kjendt og æret i alle havner
-
som adverbJenny hilste kjendt paa en kjærring, som kom ut i døren| på en måte som viste at hun hadde truffet henne før
UTTRYKK
bli kjent med noen
treffe noen og bli presentert for ham eller henne (få
ham eller henne presentert for seg)
være/bli kjent
om to eller flere
treffe (eller ha truffet) hverandre
; være (ha blitt) presentert
kjenne noen rett
se rett
kjenne ut og inn
se ut og inn
lære (noen eller noe) å kjenne
se lære
lære noen å kjenne som noen eller noe
se lære
kjenn deg selv!
(etter gresk gnothi seauton; innskrift på Apollontempelet i Delfi)
-
det [er] nok ikke saa let at kjende sig selv som du tror
kjenne sine pappenheimere
(opprinnelig jeg kjenner mine pappenheimere, etter tysk daran erkenn’ ich meine
Pappenheimer 'på det kjenner jeg mine pappenheimere
(dvs. soldatene i grev G.H. Pappenheims (1594–1632) armé)', fra den tyske forfatteren Friedrich Schillers drama Wallensteins Tod 3,15 (1800), hvor uttrykket ikke
er brukt ironisk)
overført, ironisk
vite hvem man har med å gjøre
-
det er’nte Jørgen heller, det er Henrik – jeg kjenner mine pappenheimere!
-
jf.dikteren [Nordahl Grieg] kjente sine bergensere
-
skal man kjenne sine pappenheimere, må man ha levd sammen med dem(Aftenposten 12.01.1985/2 Gudmund Hernes)
-
SAS kjenner – sannsynligvis – sine pappenheimere og deres behov(Aftenposten 04.02.1987/62)
2.2
mest med nektelse
vite av, gi rom for (især en bestemt oppfatning eller
følelse)
EKSEMPEL
-
han kjenner ikke (til) frykt| frykt er ukjent for ham, han er aldri redd
SITATER
-
retfærdighed de kender ikke mer
-
hun kendte ej list eller rænke| hun var ikke intrigant
-
jeg kendte ikke hensyn at ta
-
loven kender ikke den slags hensyn
2.3
foreldet eller arkaiserende
være eller bli klar over
; bli var
; se
EKSEMPEL
SITATER
-
denne [kjortel] har vi fundet; kjend dog om det er din søns kjortel, eller ikke!(1 Mos 37,32 eldre oversettelse; 2011: se etter)
-
hans hår, – så kendtes ved første gry – blev gråt i den eneste nat
-
da kendte han hvor han var
-
Kristin kjendte moren [i skyggen]
2.3.1
være, bli klar over hva noen eller noe virkelig er (på
et bestemt tegn eller en bestemt særegenhet)
; merke
EKSEMPLER
-
kjenne noen på stemmen| på måten han eller hun snakker på
-
kjenne noen på gangen| på måten han eller hun går på
SITATER
-
paa granernes bar og paa myretuen kjender jægeren syd fra nord
-
det kendes på dig at du er en kvinde; thi du bruger mange ord| man forstår det av oppførselen
-
på ridestellet skal storfolk kendes
-
overførtdu kan da vel kende grisen på skindet!
-
overførti nød skal kendes næsten| skal man bli klar over hva det bor i ham
-
det er Inger Gyldenløves søn. Jeg kender ham på kronen
-
vi har «folkeeiendommeligheder» i massevis, folkelige særegenheder og særheder, saa man kan kjende os ud paa betydelig distance
UTTRYKK
kjenne lusa på gangen
se lus
2.3.2
oppfatte, bli klar over (noen eller noe) som identisk
med noen eller noe man fra før av vet om, er fortrolig med
EKSEMPLER
-
han ser oss, men kjenner oss ikke
-
det er umulig å kjenne tvillingene fra hverandre
SITATER
-
jeg kendte dig straks
-
dette bæger skulde jeg kende
-
så lad al forstillelse fare. I er kendt, grev Sture
UTTRYKK
kjennes ved
mest dialektalt
huske
-
en kends ej ved tilsidst hvad en længst har hørt og vidst
(ikke) kjenne igjen
jf. gjenkjenne
(ikke) kjenne seg igjen
(ikke) huske fra tidligere opphold hvordan et sted er
-
Isak kjendte sig godt igjen her
-
Kristin kjendte ingenting igjen fra hun var her sidst uten Halvardskirkens tunge taarne
ikke kjenne seg igjen i noe
også overført
føle seg uriktig oppfattet vedrørende noe
; føle seg beskyldt for å lyve om noe
-
jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelse som er gitt(Aftenposten 11.05.1971/21/3)
-
ordet finansakrobat kjenner jeg meg ikke igjen i, og denne tittelen vil jeg ha meg frabedt(Kampanje 19.10.2009/36)
-
jeg kjenner meg ikke igjen i framstillingen hans, sier [NN], … representant for Ap i kommunestyret(Hammerfestingen 01.10.2013/5)
3
; merke
; fornemme
EKSEMPEL
-
nå kjenner jeg kulden for alvor
SITATER
-
jeg kendte lugt af kuldslået lin
-
den the er god, det kender man på duften
-
[buksene] kjendes saa tunge
-
i år skal atter tændes alle lys, så helgen kendes| så man virkelig kan se at det er helg
-
jagu slår a ja. Og det så det kjens. Forleden dag ga hun meg en knallende ørefik
3.1
refleksivt
kjenne seg
anse seg
; regne seg
EKSEMPEL
-
kjenne seg forpliktet til å hjelpe
3.3
; motta fornemmelse fra egen kropp
EKSEMPLER
-
drikke så man kjenner det| så man blir påvirket, beruset
-
først gjorde det vondt, men nå kjenner jeg nesten ingenting
SITATER
-
jeg blev så ræd … Jeg kjendte det i hjertet
-
tyndklæd, uden skikkelig lue, og uden våtter, kjender jeg ikke krop og lemmer længer
-
[da] kjendes det, som der piplet blod av hjertet
-
nu kender jeg mig så mat og træt
-
jeg kjendte mig saa varm om hjertet
UTTRYKK
kjenne til seg
arkaiserende eller dialektalt
være ved sans og samling
| jf. også sanse til seg
-
han kjendte til sig paa et vis, for han gryntet sint mot hende
3.4
; oppleve noe som ledsaget av lyst eller ulyst
UTTRYKK
kjenne på
leve seg aktivt inn i
-
kjenne på gleden
-
kjenne på smerten
-
musikklærer [NN] er opptatt av at elevene skal kjenne på mestringsfølelsen når de spiller musikk sammen(nrk.no 01.04.2014)
3.5
; oppleve (en affekt, sinnsstemning)
EKSEMPLER
-
kjenne glede
-
kjenne hat
3.5.1
refleksivt
kjenne seg
føle seg
SITATER
-
han kjender sig mest som yngre – pokker forstod det, men mest som slankere
-
[så] trist som han var idag, havde han aldrig kendt sig
-
jeg kjender mig fattigere(Dagbladet 1931/75/6/6 Nils Collett Vogt)
3.6
; ha en ubestemt forutfølelse av
SITATER
-
jeg kendte Guds kraft i mig
-
han kjendte det som en ulykkesanelse
UTTRYKK
kjenne på seg
ha en følelse, forutanelse av
-
og, reis ikke, Thor Opsal, jeg kjender det paa mig, at noget vil hænde
3.7
røre (prøvende, undersøkende)
; ta, føle (på)
EKSEMPEL
-
legen kjente på pulsen| se ta pulsen på noen
SITAT
-
favn os, bakkanter, kend vi er hede, føl vi er kærlige
UTTRYKK
kjenne etter
ta på eller føle for å undersøke
-
det svir litt når jeg kjenner etter
-
jeg kjender efter, men jeg er saa svag
3.8
smake
EKSEMPEL
-
la oss kjenne på ølet
3.9
som s-verb med passiv betydning
kjennes
gi en bestemt følelse eller et bestemt inntrykk
; føles
; oppleves
; virke
EKSEMPLER
-
murveggen kjennes ru mot fingrene
-
det kjentes hardt å måtte stå så tidlig opp
SITATER
-
det kjentes nødvendig å ta stilling til konflikten
-
gresset kjennes fuktig mot fotsålene(Markus Midré Lungene LBK 2002)
-
utenfor bymurene kjennes luften friskere og renere(Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
-
i det siste har det kjentes som om ordene er i ferd med å forlate meg(Sunniva Lye Axelsen Følge meg alle mine dager LBK 2011)
-
sanden kjennes varm under føttene(Victoria Kielland I lyngen 16 2013)
UTTRYKK
kjennes ut
(etter mønster av se ut)
muntlig, i nyere språk
gi en bestemt følelse eller et bestemt inntrykk
; kjennes
; føles
-
hvordan kjennes det ut?
-
arbeide i det sprogstof, der kjendes ud som vox, med samme energi, som om det var granit(Morgenbladet Extranumer 1902/170 Nils Kjær)
-
håndflatene kjennes hudløse ut
-
det er en laks, kjennes og ser ut som den veier fem-seks kilo(Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
-
ansiktet kjentes oppsvulmet ut(Jan Kjærstad Tegn til kjærlighet 193 2002)
-
det kjentes ut som om jeg hadde vært langt borte fra [den virkelige verden](Vigdis Hjorth Snakk til meg 261 2010)
4
med nektelse
ha å gjøre med (en person som man vært fortrolig med)
SITAT
-
hvo som ikke er med mig i de afgørende livssager, ham kender jeg ikke mere
UTTRYKK
kjennes ved (noen eller noe)
(jf. norrønt kennast við)
1
være ved (overfor andre eller overfor seg selv)
; innrømme eksistensen av
; være bekjent av
-
[hun hadde] neppe turdet kjendes ved sin store sjæleangst
-
hun [vil ikke] kjendes ved navnet Suput(H. Meltzer Politinotitser (1874) 140)
2
med personobjekt
være ved at man vet hvem noen er og/eller er fortrolig
med ham eller henne
; vite av
; omgås med
-
de vil ikke kendes ved Monsen
5
jus
avsi dom eller kjennelse
; dømme
SITATER
-
[det] var en helt ny lagrette som skulde kjende i saken(Morgenbladet 1928/305/1/3)
-
Høiesterett kjente loven grunnlovsstridig(Morgenbladet 1931/292/3/1)
-
testamentet kjent ugyldig(Arbeiderbladet 1933/54/4/6)
UTTRYKK
ti kjennes for rett
(grunnbetydning 'derfor kjennes det å
være rett'; jf. ti)
foreldet, brukt i innledningen til
konklusjonen på en dom
retten finner (at …)
5.1
litterært, i passiv
(etter skjønn) erklære, anse som
EKSEMPEL
-
bli kjent kompetent til et professorat
SITAT
-
[bygningen rives] fordi den ikke lenger kjennes tjenlig som bolig(Aftenposten 1931/521/1/7)
5.2
litterært, med for
anerkjenne som
; godkjenne som
SITAT
-
han [kunne] ha tat gutten til sig … og kjende ham for sin egen
6
bibelspråk, foreldet
ha samleie med
SITATER
-
Adam kjendte sin hustru Eva, og hun blev frugtsommelig(1 Mos 4,1 eldre oversettelse; 1930: holdt sig til; 2011: var sammen med)
-
jeg har to døtre som ikke har kjendt nogen mand(1 Mos 19,8 eldre oversettelse; 1930: ikke har hatt med nogen mann å gjøre; 2011: ikke har vært sammen med noen mann)
-
[jeg] stjal et par kysse og gjorde nogle andre avancer. Derunder vaagnede sandseligheden hos os begge; og inden hun forlod værelset havde jeg i bibelsk terminologie kjendt hende(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 230)