Det Norske Akademis Ordbok

kjenne

Likt stavede oppslagsord
kjenne 
substantiv
UTTALE[çe`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
i uttrykk etter middelnedertysk to kennen geven, hvor to kennen er infinitiv med infinitivsmerke
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
gi til kjenne
la vite
; la forstå
 | jf. tilkjennegi
  • [han gav] så tydeligt tilkende at han ikke vilde have nogen jernbane
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 15 1877)
  • konsulen kom ombord og ga til kjenne at plassen på kassen var hans
     (Magnus Hydle Nordstrand før og nå 134 1942)
  • [Einar Gerhardsen] ga til kjenne at han så det som fullt akseptabelt at arbeiderpartifolk stemte nei ved folkeavstemningen
     (Bengt Calmeyer Vitner 389 1999)
gi seg til kjenne
1 
om f.eks. forkledd person
 opplyse, vise, la forstå hvem man (egentlig) er
  • var det nå hun skulle presentere seg, gi seg til kjenne?
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
2 
litterært, om forhold, fenomen
 bli tydelig
; bli merkbar