Det Norske Akademis Ordbok

peiling

peiling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; peilingen, peilinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
peilingen
ubestemt form flertall
peilinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pæi`liŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til peile, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
observasjon, bestemmelse av retning
; (resultat av) det å peile
1.1 
forsøk på å vise, bestemme eller beskrive hvordan noe forholder seg, skal oppfattes e.l.
2 
sjøfart, navigasjon
 retning til en gjenstand angitt eller bestemt ved vinkelen mellom siktelinjen til gjenstanden og kompassets nord–sørlinje (devierende peiling) eller den misvisende eller rettvisende nord–sørlinje (misvisende, rettvisende peiling)
3 
uformelt, ofte med preposisjonen på
 (sak)kunnskap
3.1 
mest muntlig, mest med nektelse
 anelse (om et saksforhold)
4 
(resultat av) det å peile
1 
observasjon, bestemmelse av retning
; (resultat av) det å peile
 | jf. radiopeiling
SITATER
  • vi hadde nettop tatt de siste peilinger av land
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1935/246/6/4)
  • hun reiste seg fra sofaen, skrittet bestemt over knærne mine og tok peiling på entreen
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • overført
     
    bryte ut av sin klassebakgrunn og ta peiling mot høyere samfunnslag
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
  • instrumenter til stedsbestemmelse og peilinger var svært viktig
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
1.1 
forsøk på å vise, bestemme eller beskrive hvordan noe forholder seg, skal oppfattes e.l.
SITATER
  • et syvmannsutvalg hvorav de fire er geistlige og to halvgeistlige, kan knapt forventes å ha sin største styrke i politiske peilinger
     (Kirke og Kultur 1969/7/385)
  • de prøvende peilingene etter en orden, en sammenheng som kunne redde ham
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
2 
sjøfart, navigasjon
 retning til en gjenstand angitt eller bestemt ved vinkelen mellom siktelinjen til gjenstanden og kompassets nord–sørlinje (devierende peiling) eller den misvisende eller rettvisende nord–sørlinje (misvisende, rettvisende peiling)
 | jf. asimut, radiopeiling
3 
uformelt, ofte med preposisjonen på
 (sak)kunnskap
EKSEMPEL
  • hun har absolutt peiling
     | er oppvakt, gløgg
SITATER
  • [styrmannseleven] har ganske god peiling på sitt fremtidige yrke
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1954/262/3/4)
  • han hadde god peiling på motorer
     (Dag Solstad 25. september-plassen 82 1974)
  • jeg har peiling, skjønner du. Har fiksa biler siden jeg var guttunge
     (Pernille Rygg Sommerfugleffekten 25 1995)
  • kanskje du bør rådføre deg med noen som har mer peiling
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt LBK 2000)
  • han hadde ikke peiling på musikk
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
  • det er Costellos absolutt dårligste [musikkalbum]. – Du har ikke peiling, Odd
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
3.1 
mest muntlig, mest med nektelse
 anelse (om et saksforhold)
EKSEMPEL
  • jeg har ikke peiling
SITATER
  • du veit ikke hvem det er? Ha’kke peiling, sa jeg
     (Arild Nyquist Blæsch og andre historier 25 1974)
  • kunne De ikke kort forklare hva det er De har skrevet om, bare så jeg får en liten peiling?
     (Torfinn Haukås Svindlere 157 1976)
  • ingen har peiling på hvor Goggen befinner seg
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
4 
(resultat av) det å peile
SITAT
  • peilingen viste fem meters vann i babords rennesten nr. 3
     (Troms Folkeblad 30.01.2016/22)