Det Norske Akademis Ordbok

dypsindig

dypsindig 
adjektiv
UTTALE[dypsi´ndi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk tiefsinnig; jf. dyp og sindig
BETYDNING OG BRUK
1 
mest litterært, om person
 som tenker dypt (og klokt)
; som har trang og evne til å gå til bunns i tingene
; reflektert
 | jf. dyptenkt
EKSEMPEL
  • en dypsindig fortolker
SITATER
  • De er en dybsindig kone, De, madam Helseth
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 121 1886)
  • den menige russer er egentlig ikke så dypsindig som verden skal ha det til
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 116 2004)
2 
om ytring, åndsverk e.l.
 som vitner om dyp (og klok) tenkning og dyp forståelse
EKSEMPLER
  • en dypsindig tolkning, utlegning
  • dypsindige samtaler
  • dypsindige tanker
SITATER
  • det var et dybsindigt ord
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 218 1896)
  • jeg må … ikke være så oppegående at jeg forholder meg kompetent til min egen tilstand og gjør dypsindige analyser av den
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
  • dypsindige overveielser
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
2.1 
om øye, blikk e.l.
 som røper tenksomhet
SITAT
  • et par dybsindige øine
     (Stavanger Aftenblad 03.01.1916/12 Stein Riverton)
     | fra kjellerføljetongen «Tindebestigerklubben»
3 
spøkefullt, ironisk
 tankefull
EKSEMPEL
  • påta seg en dypsindig mine
SITATER
  • kuene står fete og dypsindige i gresset
     (Torolf Elster Historien om Gottlob 160 1941)
  • det er ikke langt fra at hun blir helt dypsindig av å være ute på reise for første gang i livet
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)