Det Norske Akademis Ordbok

problematisk

problematisk 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLproblematisk
nøytrum
problematisk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[problema:´tisk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk problematisch, fra senlatin problematicus, fra gresk problematikos, avledet av problema; se problem; jf. suffikset -isk
BETYDNING OG BRUK
1 
vanskelig
; innviklet
EKSEMPEL
  • en problematisk sak
SITATER
  • hun fortalte om sin sønn, og om datteren, som hun hadde fått et problematisk forhold til
     (Peter Serck Lyset er en forkledning 30 1995)
  • det er problematisk å føle at de som er litt yngre puster deg i nakken på jobben og på kjønnsmarkedet
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
UTTRYKK
problematiske naturer
 (etter tysk Problematische Naturen, tittel på roman (1861) av den tyske forfatteren Friedrich Spielhagen (1829–1911))
naturer fulle av motsigelser og derfor vanskelige å forstå
1.1 
tvilsom
; usikker
EKSEMPEL
  • obligasjoner av problematisk verdi
SITATER
  • ulvejagten blev mere og mere problematisk
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 170 1903)
  • frøken Haglund satte megen pris paa at bli kaldt ung og dannet, skjønt hendes ungdom var noget problematisk og hendes dannelse væsentlig bestod i en affektert læspen
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 33 1929)
  • kultur er et så mishandlet og så problematisk ord at det finnes sosialantropologer i våre dager som nekter å bruke det
     (Thomas Hylland Eriksen Veien til et mer eksotisk Norge 56 1991)
2 
filosofi, logikk
 som påstår at noe muligens forholder seg på en bestemt måte
 | til forskjell fra apodiktisk, assertorisk
EKSEMPEL
  • problematisk utsagn
SITAT
  • vi feller vaare dommer a priori et posteriori, de kan være saavel av assertorisk som av problematisk eller apodiktisk art
     (Dagbladet 14.06.1924/2)