Det Norske Akademis Ordbok

forhistorie

forhistorie 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd for-
BETYDNING OG BRUK
1 
tidsrom som ligger forut for historisk tid og som ikke har etterlatt seg direkte (skriftlige) vitnesbyrd
 | jf. prehistorie
SITATER
  • jf. boktittelen
     
    Norges forhistorie
     (Haakon Shetelig 1925)
  • et stort plyndringstokt [begynte] hvor de kristne forsøkte å ekspropriere den jødiske tradisjonen som sin forhistorie
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 129 1986)
  • gjennom mesteparten av vår forhistorie har det vært mennesket som måtte beskyttes mot naturen
     (Dag O. Hessen Natur 11 2008)
2 
vitenskap som beskjeftiger seg med forhistorie
; vitenskapelig fremstilling, behandling av en slik tidsperiode
3 
tidligere begivenheter, hendelser
SITATER
  • jeg [gjennomgikk] i korthed ekspeditionens forudsætning og forhistorie
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 473 1897)
  • hun øynet at jeg hadde en skjult forhistorie
     (Dag Solstad Roman 1987 189 1987)
  • en lang forhistorie av tekster som den nye teksten mer eller mindre åpent forholder seg til
     (Karin Gundersen Roland Barthes 25 1989)
  • gitt min forhistorie både med henne og andre, ønsket jeg selvsagt absolutt ikke noen slags etterforskning av oss
     (Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)
  • forslaget som ble behandlet i kontrollutvalget tirsdag, har en lang forhistorie
     (Dagsavisen 15.05.2015/3)