forklaringskraft
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
evne til å forklare at noe forholder seg på en bestemt
måte
; forklaringsevne
| jf. kraft
EKSEMPEL
-
en teoris forklaringskraft
SITATER
-
det ble spådd at vi innen 1985 ville ha utviklet psykologiske teorier med forklaringskraft på linje med det vi i dag finner i kjemi og biologi(Tidsskrift for samfunnsforskning 1970/3/232)
-
«De store fortellingene er døde», sa postmodernistene, og fastslo at både fremskrittstroen, kommunismen, fascismen, modernismen, freudianismen og en haug med andre ismer og ideologier ikke lenger hadde noen forklaringskraft(Tommy Sørbø Karl Erik Harr 272 2024)