vedde
verb
UTTALE[ve`d:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt veðja 'vedde, sette på spill', avledet
av veð 'pant'
BETYDNING OG BRUK
1
inngå veddemål (om hvordan
noe forholder seg, hvordan utfallet, resultatet av noe blir)
EKSEMPEL
-
vedde om noe
SITATER
-
Hans væddede med Ole paa, at Lars’s rifle havde klikket
-
der blev væddet for og imod hele bygden over
-
de veddet om det, hvor stort løft han orket
-
han veddet om hva det skulle være så lenge han kunne tjene penger på det(Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
-
[chileneren] veddet om å stupe fra en klippe bare de dristigste hadde mage til å kaste seg utfor. Far veddet imot, stupte, og chileneren måtte ut med en helflaske rom
1.1
brukt for å angi at den talende er helt sikker
på at det som blir sagt, er riktig
SITATER
-
jeg tør vædde på, at det er onde øjne, som har spillet Dem et puds
-
jeg vedder at du har ikke hørt noget om dette før
-
jeg skal vedde på at han ikke kan et eneste russisk ord
-
jeg vedder på at det var et sånt eple Eva spiste av, du vet, i Bibelen, den forbudne frukt(Jenny Hval Perlebryggeriet LBK 2009)
2
sette (pengesum, ytelse) som innsats på at et utfall,
resultat e.l. blir det man holder for sannsynlig eller gjetter på
EKSEMPLER
-
vedde hundre kroner på at toget blir forsinket
-
vedde ti mot en
-
hvor mye tør du vedde?
SITATER
-
hvad vædder De, siger han, at kammerherre Bratsberg skal slutte sig til vort parti?
-
– Svein Solvold og jeg veddet en tusenlapp på om du ville komme eller ikke(Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)