ferniss
substantiv
ETYMOLOGI
via middelnedertysk fernis, fernisse, fra fransk vernis, fra latin veronix, muligens med grunnbetydning 'harpiks fra Berenike
i Egypt' (nå Benghazi i Libya)
BETYDNING OG BRUK
1
lakkaktig stoff, viskøs væske tilsatt sikkativer, som påføres
malt (og tørr) overflate (f.eks. et oljemaleri), især for å beskytte
mot luft, uttørking, fuktighet (men også for å mette farger og gi
ønsket glans)
| jf. linoljeferniss
EKSEMPLER
-
stryke ferniss på noe
-
gulnet ferniss
SITATER
-
fernis og romantik går af med tiden
-
det lå flatklemte tuber med oljefarve ved siden av terpentinflasker, fernisser, oljer
-
lukten som slår imot ham, av kunstmaterialer, av ferniss eller hva det er, får ham til å nyse(Per Qvale Trabant 25 2013)
-
jf.hele kirken er sammengrodd, deretter dyppet i en hemmelig ferniss som skjuler alle spor av metode og håndverk(Lars Mytting Søsterklokkene 114 2018)
2
overført
noe ytre, overfladisk som skjuler hvordan noe virkelig
forholder seg (f.eks. en persons virkelige karakter)
EKSEMPEL
-
under hans ferniss av dannelse skjulte det seg en rå egoist
SITATER
-
råheten, edene [blant soldatene] er egentlig bare en ydre ferniss(A-magasinet 19.01.1928/12)
-
det [at en morder var blitt en slags folkehelt] forteller litt av hvert om godtfolks følelser, stemninger og instinkter under civilisasjonens ferniss
-
dere har en så tynn ferniss over barbariet, at det koster meg bare er par ord å få huleboeren ut i dagslyset
-
dere uten manérenes og formenes ferniss
-
han presenterte planene sine på en spiselig måte for Nansen ved å dekke dem med en vitenskapelig ferniss(Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
-
kynikeren gjorde … alt for å fremstå uten noe ferniss av dannelse(Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 52 2012)
-
i nøytrumdet var et ferniss av kos og hygge over det sykehjemmet, men det forandret ikke på det faktum at det var et sted folk kom for å dø(Jon Refsdal Moe Rant 2 141–142 2019)