assersjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; assersjonen, assersjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
assersjonen
ubestemt form flertall
assersjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[asærʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin assertio (genitiv assertionis), verbalsubstantiv til asserere 'knytte til, hevde'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
påstand
; forsikring (om at noe forholder seg på en bestemt måte)
SITAT
-
Ussing [hadde] fremsat en assertion