assersjon
substantiv
UTTALE[asærʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin assertio (genitiv assertionis), verbalsubstantiv til asserere 'knytte til, hevde'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
påstand
; forsikring (om at noe forholder seg på en bestemt måte)
SITAT
-
Ussing [hadde] fremsat en assertion