Det Norske Akademis Ordbok

stryke

stryke 
verb
BØYNINGstrøk, strøket, stryking
UTTALE[stry:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt strjúka, i denne betydningen jf. nedertysk striken og engelsk strike; se også strykning, strøken, strøken og strykende
BETYDNING OG BRUK
1 
bevege hånden lett, forsiktig over (ofte som kjærtegn)
; klappe
SITATER
  • han sagte gulvet med taaen strøg
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 63)
  • være blid som en strøgen kat
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 352)
  • da klappede faderen ham paa hovedet og strøg hans kind
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 161)
  • [han] strøg sig over ansigtet med haanden
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 247 1882)
  • han blir fylt av ømhet og vil stryke henne over kinnet
     (Kjell Askildsen Omgivelser 32 1969)
  • hun vil stryke ham over håret
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 139 1997)
  • hun stryker hånden oppover låret hans
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 106 2016)
UTTRYKK
stryke noen med/etter hårene
se hår
stryke noen mot hårene
se hår
1.1 
med (langsom) glidende håndbevegelse bringe (til et bestemt sted eller i en bestemt retning)
SITATER
  • [Skule jarl] stryger brikkerne overende
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 40 1872)
  • [han] stryger og stryger væk haaret
     (Jonas Lie Faste Forland 74 1899)
  • hun strøg haaret op fra panden paa ham
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 54)
1.2 
fiske
 presse (rogn og melke) ut av fisk
SITAT
  • en kan … stryke rogn og melke av gyteferdig fisk [og] blande rognen og melken, d.v.s. utføre en kunstig befruktning
     (Naturen 1940/197–198)
1.3 
til dels overført
 sope til seg (med en håndbevegelse)
; ta inn
SITATER
  • de, som sælger, ler og stryger profiten i lommen
     (Jonas Lie Faste Forland 128 1899)
  • [vi] stryger hjem igjen saa mange skatte, at kongens guldmænd skulle skinne matte
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 80)
     | bringer med oss hjem
UTTRYKK
stryke inn
sope til seg
; ta inn
  • [Memnon] stryger ind tributens mynt
     (Henrik Ibsen Digte 149 1875)
  • jomfruen skulde have strøget ind i tide
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 435)
     | sluttet spillet mens hun hadde gevinsten i behold
1.4 
refleksivt
 
stryke seg
 særlig om dyr
 gni seg kjælent (opp til noen)
SITATER
  • katten strøg sig op til ham
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 5)
  • noen av [sauene] kommer opp mot henne, stryker seg mot skjørtet hennes
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
  • hun kjente hundekroppen som strøk seg inntil benet hennes
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
  • Pus strøk seg mot den nakne leggen min
     (Odd Klippenvåg Ljublju LBK 2011)
1.4.1 
smyge seg (langs noe som man trykker seg tett inntil)
SITAT
2 
om handlinger som skjer ved at man fører en gjenstand over noe
UTTRYKK
stryke av
rive av (fyrstikk e.l.)
  • [hun] stryger en voksstikke af
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 151 1879)
  • pipen … stoppet han i en fart med «Nr. 14», strøk av en fyrstik og tændte paa
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 6 1919)
  • endelig fikk han strøket av en fyrstikk og tent lysestumpen
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 265 1974)
2.1 
(frembringe ved å) la bue gli (på tvers over strengene på strykeinstrument)
 | jf. strykeinstrument
SITATER
2.2 
med strykejern glatte, jevne (tøy)
 | jf. strøken
EKSEMPEL
  • stryke finskjorten
SITATER
  • [hun] strøk snippene og skjortene hans
     (Gabriel Scott Sommeren 117 1941)
  • hun ble stilt krav til, måtte vaske klær, stryke og brette
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
  • merkelapper [som] kan strykes fast på tøyet
     (Kathrine Wegge Skolestartboka LBK 2010)
2.3 
sjelden
 med kost, kniv e.l. bre noe utover
 | jf. overstryke
SITAT
  • [hun] stryker smør over brødbiten sin, før hun tar en tygge
     (Ingeborg Arvola Kniven i ilden 320 2022)
2.4 
sjelden
 slipe (kniv, ljå e.l.) ved å gni den mot bryne eller rem
SITAT
3 
piske
UTTRYKK
stryke til kaken
foreldet
 kakstryke
4 
gjøre noe jevnt ved å gni, skrape e.l.
UTTRYKK
stryke av
1 
gni, børste, tørke smuss e.l. av
; feie vekk
  • stryke av føttene på matten
  • noen hadde strøket av malerkosten mot de uhøvlete bordene i veggen
     (Kjersti Scheen Bare en dag LBK 1997)
2 
litterært
 fjerne
; ta av
være strøket av
(plutselig være) forsvunnet
; (være som) blåst bort
  • rusen er næsten strøket av dem
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 40 1920)
  • matheden og kraftløsheden var strøget af ham
     (Amalie Skram Samlede Værker II 394)
stryke av seg
dra, trekke av seg (klesplagg e.l.)
; smyge av seg
stryke av
med en rask armbevegelse, som høflig, underdanig hilsen rive av seg (hodeplagg)
4.1 
matlagning, sjelden
 med hånden eller et redskap skyve av (det av innholdet som går over randen på målekar e.l.)
 | jf. strøken
UTTRYKK
strøket mål
se mål
4.2 
garverfag
 ved skraping rense (hud på narvsiden) for grunnhår og kalk
EKSEMPEL
  • skave, stryke og nakke et skinn
4.3 
glatte, jevne (med høvel eller annet redskap)
SITAT
5 
(ved overstrekning) fjerne (tekst)
 | jf. overstreke, slette
SITATER
  • «din hustru» havde hun skrevet i underskrift, men strøget det
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 89)
  • [han har tumlet med stoffet,] strøket og lagt til
     (Nationen 1938/109/3/3)
  • [anmeldelsen] er saa lang, saa jeg maa stryke i den
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 80)
  • jeg skriver setninger jeg tror jeg kommer til å stryke seinere
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • Gro Harlem Brundtland framfører minneord [over Kong Olav V] i fjernsynet 18. januar 1991. «Vi føler alle at vi har mistet en av våre nærmeste», hadde statsministeren skrevet i manuskriptet. Men hun strøk det. Hun var redd det ville bli for sterkt
     (Tore Rem Olav V. Ensom majestet 585 2022)
UTTRYKK
stryke over
sette strek(er) over
 | jf. overstryke
  • I maa ikke undre eder, at jeg stryger saa meget over
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 84)
  • Riksmålsforbundet oppfordrer foreldre til å stryke over samnorskord i [lærebøkene], og erstatte dem med riksmålsformer
     (Tore Rem Sin egen herre 376 2009)
stryke ut
slette
; fjerne
 | jf. utstryke
  • jeg har skrevet, strøket ut – og skrevet i hele går eftermiddag
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 124 1883)
  • hvis det rygte bekræfter sig, så stryger de sig ud af listerne
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 125 1877)
  • ved korstog stryger man ud baade egne og andres synder
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 139)
  • jeg skrev, strøk ut og skrev om igjen
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
stryke (i)gjennom
sette strek(er) gjennom
 | jf. gjennomstrøket
5.1 
la utgå
; sløyfe
EKSEMPLER
  • stryke en bevilgning
  • stryke noe fra listen
SITATER
  • stryg ikke sprogets gamle gloser, før du har skabt de nye ord
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 28)
  • jeg gad vide, om jeg levered professor Hansen den strøgne og sammenarbejdede teaterudgave af «Ved rigets port»?
     (Knut Hamsuns brev I 480)
  • et aar var vi allesammen bli’t enige: vi stryger julepresenterne!
     (Amalie Pettersen Pettersens 125 1911)
  • denne scene vilde Schanke stryke, hvilket forfatteren motsatte sig
     (Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 48 1924)
5.2 
skolevesen, utdanning
 ikke la bestå (til eksamen)
EKSEMPEL
  • stryke en kandidat i fysikk
5.3 
skolevesen, utdanning
 ikke bestå eksamen eller fag
SITATER
  • bøte for denne sin uflittighet ved å «stryke» for latinsk stil
     (Knud Knudsens livsminner 86)
  • jeg strøk til juridicum
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 86 1915)
  • du stryker i engelsk hvis du ikke kommer på prøven
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 16)
  • [jeg] strøk et par ganger på oppkjøring
     (Nancy Herz Skal du ikke gifte deg snart? 103 2021)
6 
sjøfart
 fire, hale ned
UTTRYKK
stryke seil
ta inn seil
; minske seil
stryke flagget
se flagg
7 
bevege seg, fare raskt, uhindret glidende særlig i, gjennom luft, på, gjennom vann
 | jf. feie
SITATER
  • de minder graa forbi mig tidt i ensomheden strøg
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 319)
  • der stryger de store fiskestimer ud og ind
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 98 1888)
  • han strøk med sin baat langs strand og fjære
     (Bernt Lie Mot Overmagt 244 1907)
  • lavt stryker svalen forbi
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 1 1924)
  • ned fra Storlien strøg en tung tiur i lav, braskende flugt
     (Henrik Ibsen De unges forbund 96 1874)
  • en sky strøg for [solen]
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 30)
  • en skarp aftensno strøg gennem dalen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 393)
  • vintervejr langs vidden stryger
     (Henrik Ibsen Digte 123 1875)
  • ingen luftning stryger over fjorden
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 33 1873)
  • [kirkebåtene] stryger over sundet med rebede seil
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 143)
  • på hjemfarten strøk de for jevn medbør ind Magerøysundet
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 41 1919)
  • kråker … strøk lavt over rabbene vi satt på
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 103 1949)
  • tyske sjøfly begynte å stryke over hustakene
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
  • vinden … stryker over viddene
     (Sigbjørn Mostue Mørkeboka LBK 2009)
7.1 
om tanke, stemning
 fare, ile (gjennom bevissthet, sinn)
SITATER
  • han [hadde] følt en underlig historisk stemning stryke gjennem sig
     (Sigrid Undset Jenny 3 1911)
  • det strøg gjennem hans sind som en svalelse
     (Amalie Skram Samlede Værker II 70)
  • fortsatt hendte det at sorgen over Barak strøk gjennom henne
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
8 
(i et visst tempo) dra av sted (til et bestemt sted)
 | jf. omstrykende, landstryker
SITATER
  • sig mig vejen han er strøgen
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 265)
  • banden stryger afsted paa flyvende flekken
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 229 1903)
  • hovedstadens befolkning er allerede strøket avgårde mot fjellet
     (Tidens Tegn 1931/74/2/4)
  • [han] strøk paa dør
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 32 1919)
  • stryge paa skogen
     (Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 16 1895)
  • [sønnene] strøk til byen eller til Amerika
     (Johan Bojer Samlede verker I 75)
  • stryke av bygden
     (Sigrid Undset Husfrue 165 1921)
  • vinteren var en rolig tid, når skulle en mann ta ned børsa fra veggen og stryke ut i skogen, om ikke da
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
UTTRYKK
stryke sin vei
skyndsomt dra sin vei
; forsvinne
; fordufte
  • nu er den djævel strøgen sin vej
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 42)
  • Jakob ble «tent» av rødvinen til middagen og plutselig strøk [han] sin vei, til Annes fortvilelse
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
stryke av
dialektalt
 fare sin vei
; stikke av
; rømme
  • vi maa tjore hende i hele sommer, for ellers stryker hun av, for ku er ku
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 20 1917)
stryke av (sted) med
dra av gårde med
; ta med seg
  • stryke av med hele profitten
     | stikke av med
  • [en venninne] strøk afsted med henne
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 35)
  • den gamling, som er strøgen af med Fanny
     (Arne Garborg Trætte Mænd 173 1891)
     | er blitt gift med
8.1 
plutselig fare av sted og bli borte
SITATER
  • dagen efter at silden strøk, var fjorden ogsaa tom for fisk
     (Johan Bojer Samlede verker IV 181)
  • der strøg fokken
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 203)
UTTRYKK
stryke med
1 
sette livet til
; omkomme
; dø
  • jf.
     
    slår hævnens time for bådsmand og kokken, så stryger jeg sagtens i vasken med flokken
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 198)
  • det var sexten nordmænd, som strøg med
     (Jonas Lie Rutland 264 1880)
2 
gå tapt
; gå fløyten
  • en del af hans medborgerlige ære var strøget med
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 372)
  • avlingen og maskinene strøk med [ved brannen]
     (Nationen 1933/11/1/5)
8.2 
bevege seg formålsløst (innenfor et område)
 | jf. drive
SITAT
  • [det var på Karl Johan at] den navnløse hovedpersonen i Hamsuns Sult strøk
     (Karl Ove Knausgård Så mye lengsel på så liten flate 212 2017)
9 
om vei e.l.
 strekke seg
SITAT
9.1 
bergverk, om bergart, malm
 strekke seg, ligge (i en viss retning)
 | jf. strøk
EKSEMPEL
  • skiferen stryker i nordlig retning