kos
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kosen, koser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kosen
ubestemt form flertall
koser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko:s]
ETYMOLOGI
til kose
BETYDNING OG BRUK
1
hygge
; det å kose seg, ha det hyggelig
; velvære
; koselig, hyggelig stemning
SITATER
-
peisen er bare til kos
-
denne lørdagen blir det mindre grilling og kos(Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
-
[det å planlegge innbruddet] var selve kosen(Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
-
når jeg en sjelden gang tente røkelse i huset, var det mest for kosens og stemningas skyld(Odd Klippenvåg Ljublju LBK 2011)
2
muntlig
| jf. nattakos
SITATER
-
en etterfølgende kos
-
kan pappa få en kos før vi drar?(Anne Holt Det som er mitt 41 2001)
3
fysisk nærhet
; kjæling
SITATER
-
[katten] var underernært på kos og klapp(Bjørn Esben Almaas Katzenjammer LBK 2003)
-
røde roser, sjampis og levende lys … og dertil hørende kos i sengehalmen(Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)
-
jeg gir [kattene] omsorg og kos(Monica Isakstuen Rase 67 2018)
-
for de fleste menn er sex den viktigste kilden til nærhet, intimitet og kos(Fanny Duckert Kvinne 50+, hva nå? 148 2024)