Det Norske Akademis Ordbok

omvei

omvei 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
vei, veiretning som går i bue eller krok, som ikke er den korteste veien til målet
EKSEMPEL
  • ta en omvei
SITATER
  • [der er det] ufremkommeligt, og så gjælder det at gøre en omvej
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 297)
  • overført
     
    der finnes ingen patentvei gjennom livet. Sideveier er der, små, smale stier og lange, krokete omveier
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 169 1952)
  • noen av dem gjorde omveien om Gressbakken på hjemferden
     (Bente Pedersen Ved hjertets ildsted LBK 2001)
  • [ski]turene ble ofte … forlenget fordi vi måtte gå omveier der det var overvann eller mangel på snø
     (Thorvald Steen Det hvite badehuset 76 2017)
UTTRYKK
ad omveier
ikke direkte
; mer eller mindre irregulært
  • ad omveier kom vi til slutt til riktig resultat
  • vi vil ha beskjed direkte, ikke ad omveier
  • det [får] heller være, at noen av dem, ad omveier, likevel havner i betydelige posisjoner
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 26 1998)
  • Boetius hevdet at den kunnskapen som kommer ad omveier, er mer verdifull enn den som kommer uten vansker
     (Simen Hagerup Grufulle tomrom LBK 2009)
  • ad omveier har jeg hørt rykter om at hun satt sammen med en tweedkledd herre på Bristol
     (Lars Saabye Christensen Byens spor. Ewald og Maj 153 2017)
2 
fordekt, indirekte fremgangsmåte
; bakvei
SITATER