ture
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; turen, turer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
turen
ubestemt form flertall
turer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu:`rə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt, om eldre forhold
trerør med tapp i bunnen av endeflaten på (øl)tønne
| jf. tønneture
SITAT
-
naar en ikke har tønden, faar en tage til takke med turen
2
dialektlalt
tut på kanne