fortau
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; fortauet, fortauer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fortauet
ubestemt form flertall
fortauer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få`rtæu]
ETYMOLOGI
etter eldre dansk fortog 'åpen plass midt i landsby; jordstrimmel mellom en
bygning og naboeiendommen; jordstykke mellom et hus og midten av gaten'; jf. dialektalt tåg 'kve, omgjerdet teig i eng', norrønt tá 'fasttråkket plass foran
huset'
BETYDNING OG BRUK
(forhøyet) del av en gate som ligger mellom husrekke og
kjørebane, beregnet på gående
SITATER
-
– Gik han paa venstre eller høire fortoug? spurgte han konstabelen(Lys og Skygge 1908/nr. 1/13 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «Et Mennesketyveri»
-
de hviddugede borde ude paa fortoget
-
denne veien har ingen fortauer og stor trafikk(Sarpsborg Arbeiderblad 1969/89/2/7)
-
bøndene parkerte hestene sine langs fortågene fortrinnsvis på Nedre og Øvre Torget(Dagen 1970/248/7/2)
-
vått glinsende fortau som avspeiler gasslyktenes lys
-
han gikk ut ytterdøra til gården og bortover fortauet
-
fortauene var glatte som såpe(Torbjørn Ekelund Stiens historie 113 2018)
-
jeg gikk videre nedover fortauet langs Kirkeveien(Ole Robert Sunde Langsom marmor 12 2022)
-
groblad og kløver presset seg ut mellom steinhellene i fortauet(Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 16 2024)