Det Norske Akademis Ordbok

fortau

fortau 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; fortauet, fortauer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
fortauet
ubestemt form flertall
fortauer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[få`rtæu]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter eldre dansk fortog 'åpen plass midt i landsby; jordstrimmel mellom en bygning og naboeiendommen; jordstykke mellom et hus og midten av gaten'; jf. dialektalt tåg 'kve, omgjerdet teig i eng', norrønt tá 'fasttråkket plass foran huset'
BETYDNING OG BRUK
(forhøyet) del av en gate som ligger mellom husrekke og kjørebane, beregnet på gående
SITATER
  • – Gik han paa venstre eller høire fortoug? spurgte han konstabelen
     (Lys og Skygge 1908/nr. 1/13 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Et Mennesketyveri»
  • de hviddugede borde ude paa fortoget
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 166)
  • denne veien har ingen fortauer og stor trafikk
     (Sarpsborg Arbeiderblad 1969/89/2/7)
  • bøndene parkerte hestene sine langs fortågene fortrinnsvis på Nedre og Øvre Torget
     (Dagen 1970/248/7/2)
  • vått glinsende fortau som avspeiler gasslyktenes lys
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 61 1996)
  • han gikk ut ytterdøra til gården og bortover fortauet
     (Dag Solstad Professor Andersens natt LBK 1996)
  • fortauene var glatte som såpe
     (Torbjørn Ekelund Stiens historie 113 2018)
  • jeg gikk videre nedover fortauet langs Kirkeveien
     (Ole Robert Sunde Langsom marmor 12 2022)
  • groblad og kløver presset seg ut mellom steinhellene i fortauet
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 16 2024)