Det Norske Akademis Ordbok

bred

bred 
adjektiv
BØYNINGbredt
UTTALE[bre:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form bred, av gammeldansk breth, tilsvarer norrønt breiðr, jf. formen brei
BETYDNING OG BRUK
som har (stor) utstrekning til alle sider
; vid
UTTRYKK
vidt og bredt
overalt
; både her og der
  • den lære … som I tankeløst forkynder både vidt og bredt
     (Henrik Ibsen En folkefiende 159 1882)
  • admiral Zheng He som reiste vidt og bredt rundt på havene
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
i det vide og det brede
i stor vidløftighet
  • først ligger man naturligvis våken nat efter nat og tænker … i det vide og det brede
     (Helge Krog Blåpapiret 20 1928)
  • [han] legger ut i det vide og det brede om dama
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
de(t) brede lag
den store masse av folket
; folk flest
  • Italia og Frankrike hadde sterke kommunistpartier med betydelig innflytelse ikke bare i de brede lag, men også blant intellektuelle
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 31 1955)
  • hos det brede lag av folket ble ikke gaffelen vanlig før på slutten av 1800-tallet
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
1.1 
overført
 som omfatter, dekker mye
; som favner vidt
EKSEMPEL
  • en bred fremstilling
SITATER
  • [komponisten] Rietz hovedfeil er altid at være for lang og bred. Denne feil føles smertelig i hans opera
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 96)
  • hos araberne har eventyret et udviklet … bredt motiverende foredrag
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 75)
  • i bred sandhed var hun egentlig kun en forfinet kvindelig udgave af sin faders stærke natur
     (Jonas Lie Den Fremsynte 120 1873)
     | stort sett
  • oppnå så bred aksept som mulig
     (Norges offentlige utredninger 1982:3/56)
  • kløften mellom universitetet og den brede offentlighet
     (Øystein Rottem LystLesninger 9 1996)
  • nøytralitetslinjen hadde bred oppslutning både på Stortinget og i folket
     (Arnfinn Haga Den store flukten 17 2000)
  • FN [er] et instrument for å fremme menneskerettigheter i bred mening av ordet
     (Thorbjørn Jagland Ti teser om EU og Norge 82 2003)
  • en kvinne med bred akademisk bakgrunn
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
  • en bred borgerlig samlingsregjering
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • i messa er det bred enighet om at fotballens hegemoni alltid vil være i Oslo, Østfold, Vestfold og Grenland. Molde kan bare drømme om å hevde seg mot storklubber som Lisleby i Fredrikstad, Ørn i Horten og Fram i Larvik
     (Jon Michelet Skogsmatrosen 261 2012)
  • en bred og allmenn bok om runer
     (Marte Spurkland Pappas runer 7 2019)
  • Undset og Hamsun har både store og brede forfatterskap
     (Helene Uri Jeg naken drakk 196 2024)
sammen med adverbialt ledd som uttrykker måleenhet eller grad
 som har (den eller den) utstrekning til sidene, på tvers av lengde- eller høyderetning
EKSEMPLER
  • huset er ti meter langt og seks meter bredt
  • bordet er 1–2 meter bredt
SITATER
  • den fuktige korridoren som førte innover i haugen var neppe mer enn meteren høy, og omtrent like bred
     (Ingvar Ambjørnsen Sorte mor 14 1994)
  • denne platen, en halv centimeter i tykkelse, to centimeter lang, en centimeter bred
     (Tore Renberg En god tid 118 2000)
  • en tykk mur, bred nok til at væpnede menn kunne stå oppå den
     (Ragnhild Magerøy Risens hjerte 95 1987)
som har (forholdsvis) stor utstrekning til sidene, på tvers av lengde- eller høyderetning
 | motsatt smal
SITATER
  • der er god bred vej
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 65 1888)
  • Imenæssadlen bred og blå
     (Henrik Ibsen Digte 89 1875)
  • de brede hænder skjalv
     (Amalie Skram Samlede Værker II 224)
  • han har brede skuldre
     (Henrik Ibsen Vildanden 94 1884)
  • der skal bred ryg til at bære ansvar
     (Jonas Lie Rutland 69 1880)
  • Elezeus Hylla, brei, brunskjegget og med utstaaende kindben
     (Johan Bojer Samlede verker IV 11)
  • [han] var brei og klosset og sta
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 41 1929)
  • et flimrende lysskjær flommet et øieblik som en bred kegle henover sneen
     (Hans Aanrud Fortællinger III 102 1923)
  • elvedalen ble nå breiere, med lange myrer, som elva krøkte seg fram igjennom
     (Mikkjel Fønhus Ulveslekt 68 1961)
  • nesen var bred, øynene store og mørke
     (Knut Faldbakken Til verdens ende 108 1991)
  • en stor sal, med bred midtgang
     (Dag Solstad T. Singer 40 1999)
  • den store, brede elven som delte seg i flere grener
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • vi hilser, han smiler bredt
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
  • mot stasjonen, inn gjennom den brede døra
     (Wenche-Britt Hagabakken Zürich 99 2006)
UTTRYKK
brede bygder
åpne, fruktbare bygder
 | til forskjell fra smale dalbygder
  • de brede bygder [i Sør-Trøndelag] med sine store gårder og fjøs
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
den brede vei
overført
 (behagelig og) syndig levevis som fører til fortapelse
  • jf.
     
    vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den
     (Matt 7,13)
  • mor … ante ikke at vi tumlet av sted på den brede vei. For å hindre at synden ble uopprettelig, kastet vi bare med småsteiner
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
det skal bred rygg til å bære gode dager
ordtak
 det skal karakter til for å tåle (materiell) medgang
gjøre seg bred
ta opp, gjøre krav på stor plass
 | jf. breie seg
  • de sitter og gjør seg brede
  • en kraftkar som sitter og gjør seg bred under et nattsvart pledd
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
i syv lange og syv brede
se syv
3.1 
med hensyn til kroppsstilling
 med stor avstand mellom (bena eller armene)
SITATER
  • hardrockvokalister med brei beinstilling
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 74 1998)
  • bred beinstilling. Hendene karslig i lomma
     (Johan Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
  • stå … med brede bein og bøy i knærne
     (Helene Olafsen En om dagen 74 2022)
  • stå i planke med brede armer
     (Helene Olafsen En om dagen 134 2022)
overført
 folkelig (især med tanke på talespråk)
; tydelig dialektalt
 | jf. de(t) brede lag
EKSEMPEL
  • snakke bredt
SITATER
  • [han snakket] høimælt og var ligesom fuld av bredt allemands-humør
     (Hans E. Kinck Emigranter 280 1904)
  • en bred, bergensk dialekt
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 37 1896)
  • jf.
     
    tonene fra en bred westernmelodi fylte bilen
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 186 1988)
  • det er … en språklig nytelse med snirklete britisk og ikke utvannet, bredt amerikansk
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 37 1997)
  • [tenåringen] snakker med amerikansk aksent så bred at den blir komisk malplassert
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
overført, nå sjelden
 viktig
; overlegen
; breial
SITAT
  • han er like «brei» og like flott med å «rive i»
     (Sfinx Sjales og andre 12 1916)
UTTRYKK
gjøre seg bred (av noe)
gjøre seg viktig av noe
 | jf. breie seg
  • røverne, amtmanden og presten gjøre sig alle brede af en forstand og kløgt, som de ikke besidde
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 69)
  • han har rigtig noget at gøre sig bred af!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 257)