Det Norske Akademis Ordbok

kongevei

kongevei 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
vei som var en av de første kjøreveier i Norge og hovedforbindelse mellom landsdelene
; (eldre type) hovedvei
 | jf. kongsvei og postvei
; til forskjell fra f.eks. bygdevei
SITATER
  • den øvrige vei [var] saagodtsom for en kongevei at agte
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 115 1858)
  • overført
     
    Gud ved, hvormange ræve der havde været med om den job; der var en hel kongevei efter dem
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 298 1903)
     | et bredt tråkk
  • det ble … anlagt kongeveier, det vil si brolagte veier forsynt med grøfter
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • kongeveien som deler seg nede ved elva mot Bergen og mot Opplandene, samt vadesteinene som folk gikk på over elva
     (Romerikes Blad 03.07.2012/20–21)
  • den gamle kongeveien over Gjelleråsen
     (Romerikes Blad 07.05.2016/26–27)
2 
i eldre bibelspråk, om forhold omtalt i Det gamle testamentet
 karavanevei som går mellom nord og sør på østsiden av Dødehavet
; kongsvei
SITAT
  • efter kongeveien vil vi dra
     (4 Mos 20,17; 2011: kongsveien)
3 
overført
 (bekvem) vei (fremgangsmåte, tankegang) som lett fører til målet
EKSEMPEL
  • i matematikken finnes det ingen kongevei
SITATER
  • havet er for å citere Johan Sverdrups ord – vår kongevei til ros og makt
     (Tidens Tegn 1935/100 tillegg/ 14/1)
  • for Freud ble analysen av drømmene selve kongeveien til det ubevisste
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)