Det Norske Akademis Ordbok

bevege

bevege 
verb
MODERAT BOKMÅLbeveget, beveget, bevegelse, beveging
preteritum
beveget
perfektum partisipp
beveget
verbalsubstantiv
bevegelse, beveging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beve:´gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk, tysk bewegen; av be- og et verb beslektet med veie; se også beveget
BETYDNING OG BRUK
1 
bringe (noe) ut av en tilstand av ro (hvile) og få til å forandre sted eller stilling
; føre av sted
; føre frem og tilbake
; røre
EKSEMPLER
  • vinden beveget bladene
  • en bevegende kraft
  • bevege noe frem og tilbake
  • bevege leppene
  • bevege en muskel
SITATER
  • mit … muskelstærke ansigt har, nervøst bevæget, kjæmpet med kvindagtig hulk
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 476)
  • [man] saa et hastigt forsvindende glimt af et rødt ansigt og en heftigt bevæget slobrok
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 54 1882)
  • for at du skal … bevege kroppen harmonisk og elegant, må du ha bøyelige ledd
     (Kåre Rodahl Lev – og lev lenger (1988) 48)
  • kua Drople beveger på ørene
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
1.1 
refleksivt
 
bevege seg
 røre seg
; flytte på seg
; tilbakelegge en vei
; ferdes
EKSEMPLER
  • Jorden beveger seg rundt Solen
  • bevege seg fritt omkring
SITATER
  • det er aldeles mod min natur at bevæge mig i en cirkel
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 404)
  • hans ansigtstræk begyndte at bevæge sig
     (Jonas Lie Rutland 265 1880)
  • de tanker, der kun vagt og lønlig bevæget sig i hans sind
     (Bernt Lie Mot Overmagt 167 1907)
  • vi bevægte os likesom i hvert vort plan
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 163 1935)
  • Hauges diktning har fra første stund beveget seg fritt mellom virkelighet og drøm
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 691 (1975))
  • så får jeg øye på noe som beveger seg
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
  • usikker is og søle [skaper] livsfarlige forhold når hun beveger seg utendørs
     (Anka Ryall Polare kvinner 143 2022)
2 
gjøre (sterkt) inntrykk på (en person)
; sette i sinnsbevegelse
; røre
 | jf. beveget
EKSEMPEL
  • dødsfallet beveget ham sterkt
SITATER
  • en ung pike bevæges saa let
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 87 1883)
  • alt hvad der bevæger mig, hvad jeg oplever, blir for mig til digt
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 329)
  • det var noe saktmodig krypende ved hans avskjed som måtte være i stand til å bevege et stenhjerte
     (Bergljot Hobæk Haff Bålet 141 1962)
  • det er et spill [av Claes Gill] som både skremmer og beveger
     (Finn Havrevold Refleksjoner 71 1975)
  • da skjer et dypt bevegende mirakel
     (Sigurd Evensmo Inn i din tid 12 1976)
  • hun bevegdes av en dyp medynk
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
3 
mest litterært
 påvirke og få til å gjøre
; stimulere (til noe)
EKSEMPEL
  • han lot seg bevege til å motta gjenvalg
SITAT
  • disse betragtninger var det som bevægede mig til at arrangere operaen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 77)
UTTRYKK
bevegende årsak
1 
nå sjelden
 motiv
; beveggrunn
  • ni bevægende aarsager, der skulde opvække syndserkjendelsen
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 256 1882)
2 
især filosofi
 årsak til at noe (betydelig) kommer i gang eller utløses
  • i dette [mekanistiske] verdensbilde måtte Gud tenkes som en slags første bevegende årsak
     (Kirke og Kultur 1983/59 Kjetil Hafstad)
  • [skipsreder] Wrangell sitt kjøp [av fraktdamperen «Corona» i 1897 var] mer en virkning av ulike bevegende årsaker, enn årsaken til teknologiskiftet [fra seil til damp] i seg selv
     (Haugesunds Avis 05.05.2020/2)