Det Norske Akademis Ordbok

benvei

benvei 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTbeinvei
ETYMOLOGI
første ledd ben
BETYDNING OG BRUK
vei, sti som går bent, i rett linje
 | jf. snarvei, bensti
EKSEMPEL
  • ta, gå en benvei
SITATER
  • her går en benvej nedover til Hlade
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 195 1872)
  • overført
     
    han vilde da ikke ta benveien til den sikre fortapelse
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 160)
  • Tengel Jættesti skjøt beinvei
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 85 1919)
  • jeg [red] benveien til elvemunningen
     (Per Imerslund Hestene står salet 32 1936)
  • kommer en sulten bjørn til et hus, og kjenner spekklukten [innenfra], tar den uten betenkning benveien gjennom veggen
     (Wanny Woldstad Første kvinne som fangstmann på Svalbard 47 1956)
  • overført
     
    kontakten med en negl, en knokkel eller en tunge av en hellig person var en benvei til Gud
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
  • hun [hadde] en beinvei gjennom skogen som aldri ble brøytet med annet enn hennes egne føtter
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)