Det Norske Akademis Ordbok

kjød

kjød 
substantiv
BØYNINGet; kjødet
UTTALE[çø:d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form kød, av gammeldansk kiot, tilsvarer norrønt kjǫt; se kjøtt
BETYDNING OG BRUK
1 
bibelspråk
 menneskes eller dyrs kropp, organisme, især menneskekroppens forgjengelige aspekt med vekt på dens syndige, lavere tilbøyeligheter
 | til forskjell fra ånd, sjel
; jf. blod
SITATER
  • [mann og hustru] skal være ett kjød
     (1 Mos 2,24; 2011: skal være én kropp)
  • for sin villfarelses skyld er [mennesket] kjød, og dets dager skal være hundre og tyve år
     (1 Mos 6,3; 2011: de [menneskene] er av kjøtt og blod)
  • I tjenere! vær lydige mot eders herrer efter kjødet
     (Ef 6,5; 2011: deres jordiske herrer)
  • ånden er villig, men kjødet er skrøpelig
     (Matt 26,41; 2011: kroppen er svak)
  • hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud
     (1 Joh 4,2; 2011: i kjøtt og blod)
  • den som eter mitt [Kristi] kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham
     (Joh 6,56; 2011: spiser min kropp)
  • [jeg har] kendt mig ildnet i ånden op kødet
     (Henrik Ibsen Digte 182 1875)
  • åndens sejr i kødets fald
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 117)
  • aldrig, aldrig blir du lig ham, – thi i kødet er du skabt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 257)
  • dette hedenske væsen duer s’gu ej. Det var heldigt det kun var i klæderne båret, og ej, som man siger, i kødet skåret
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 165)
     | at det ikke lå i ens kropp, i ens natur; jf. skjære
  • vi have alle et skrøbeligt kjød i mange stykker
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 157 1882)
  • I spæger eders kød
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 426 1873)
  • mænd saa jeg da, som måttet havde med hunger haardt sit kjød
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 278 1899)
  • synden i hans kjød
     (Bernt Lie Mot Overmagt 234 1907)
  • løse sjælene av kjødets trældom
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 110 1926)
  • sjelden, i formen kjøtt
     
    en ulægelig brand som er gaat mig i kjøttet
     (Hans E. Kinck Mot karneval 54 1915)
     | jf. kjøtt
  • [vi har] strævet og balet for skrottens skyld, for det her uvisselige kjøttet
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 201 1935)
UTTRYKK
kjødets oppstandelse
menneskekroppens, legemets gjenoppvekkelse fra de døde til det evige liv
  • kirkens dogme om «kjødets oppstandelse»
     (Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
kjødets lyst
sanselig (erotisk, seksuell) lyst
  • en sortbesløret bedesøster i en dunkel celle langt fra verden og al kjødets lyst
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 62)
  • kødets lyst og jordens lokkende færd
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 227 1873)
  • hennes fornektelse av kjødets lyst
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
  • i adventstiden og julen måtte man selvsagt holde seg unna kjødets lyst. Det samme var tilfelle i fasten og påsken
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
holde kjød for sin arm
stole på menneskene fremfor på Gud
  • forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm
     (Jer 17,5; 2011: søker sin styrke i kjøtt og blod)
(være noen) en pel i kjødet
se pel
1.1 
overført
 avstamning
; nedstamning
SITATER
  • mine brødre, mine frender efter kjødet
     (Rom 9,3; 2011: mine søsken som er av samme folk som jeg)
  • prækestolen var gaaet i arv til sønner – ikke blot i aanden, men og i kjødet af hine gamle forhadte forfølgere
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 57 1882)
2 
kollektivt, metonymisk, bibelspråk
 (fellesbetegnelse for) levende organismer, vesener
SITAT
  • av alt som lever, av alt kjød, skal du [Noah] ta et par av hvert slag med inn i arken
     (1 Mos 6,19; 2011: av alt levende, alt kjøtt og blod)
UTTRYKK
gå all kjødets gang/vei
dø, gå til grunne (som alt forgjengelig)
  • her går nok en landsmand al kødets vej
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 210)
alt kjød er hø
se høy