kikke
verb
MODERAT BOKMÅLkikket, kikket, kikking 
preteritum
kikket
perfektum partisipp
kikket
verbalsubstantiv
kikking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çi`k:ə]
ETYMOLOGI
beslektet med kink
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
forvri
; forstue
SITATER
-
[hun falt] og kikket sin fod(Aftenposten 1922/255/5/3)
-
hun havde kikket en fing| jf. finger