Det Norske Akademis Ordbok

nødsage

nødsage 
verb
BØYNINGnødsaget, nødsaget
UTTALE[nø:`dsagə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til foreldet dansk substantiv nødssag, etter middelnedertysk nōtsake 'nødvendig ting, noe som er uunngåelig'; jf. tysk dialektalt notsachen og nederlandsk noodzaken
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 gjøre nødt (til)
; tvinge (til)
SITATER
  • du har nødsaget mig til at tale i den tone
     (Henrik Ibsen En folkefiende 78 1882)
  • så nøkternt og sparsommelig hun nødsagdes å leve i det daglige, ubemidla som hun var
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
2 
litterært, i adjektivisk perfektum partisipp, brukt predikativt
 | jf. nødt
UTTRYKK
være/bli nødsaget til
være, komme i en situasjon hvor man ikke har andre muligheter enn å gjøre noe bestemt
  • Herren [ble] nødsaget til å skille kjerubene ut fra det guddommeliges enhet
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
se seg nødsaget til
ikke se noen annen mulighet enn å gjøre noe bestemt
  • Fridtjof Nansen hadde [i 1898] sett seg nødsaget til å levere The Times en artikkel om Norges forhold til Sverige
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)