Det Norske Akademis Ordbok

blid

blid 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLblidt
nøytrum
blidt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bli:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt bliðr 'blid, vennlig, behagelig, mild', trolig av en germansk ordstamme med betydningen 'skinnende'; formen bliden gammel akkusativ maskulinum
BETYDNING OG BRUK
lys
; mild
; vennlig
SITATER
1.1 
overført, om landskap
 tiltalende
; vakker på en mild måte
SITATER
1.2 
om vær
 lys og varm
SITATER
1.3 
overført
 gunstig
; fredelig
; smertefri
EKSEMPEL
  • hun fikk ingen blid skjebne
SITAT
  • vi [kan] blot tilønske ham en snar og blid bortgang
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 292 1882)
om personer
 glad
; i godt humør
 | motsatt sint, gretten, sur
SITATER
UTTRYKK
være blid på noen
være vennlig stemt mot noen
  • etter den hendelsen var han ikke særlig blid på meg
  • han er heller ikke blid på en ung og overmodig «gudenes tjener» som går der med en kvast i hånden og sprer offerblodet
     (Fredrik Paasche Landet med de mørke skibene 255 1938)
  • Finn … var like blid på Ola igjen
     (Marie Hamsun Bygdebarn. Ola i byen 109 1928)
være blid mot noen
være vennlig stemt mot noen
  • han er smilende og blid mot alle
  • stemningen i landet var ikke blid mot tempelskjenderne
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 100 1942)
     | de som hadde avslørt at nasjonaleposet var et falskneri
være noen blid
foreldet eller arkaiserende
 være vennlig stemt mot noen
; være glad i noen
  • en tid de sagde, jenten derborte var dig blid
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 30)
  • en saadan simpel graaspurv idag er fløiet hid og vil herinde bygge, om I kun er ham blid
     (H. Schulze Udvalgte skrifter 426 1883)
ikke se på med blide øyne
være uvillig stemt overfor
  • [ikke] se med noe blidt øie på dette nye kvinnfolket
     (Sigurd Hoel Prinsessen på glassberget 141 1939)
  • indiske myndigheter ser ikke med blide øyne på utlendinger som blander seg med deres motstandere
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul LBK 1997)