Det Norske Akademis Ordbok

nødt

nødt 
adjektiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[nøt:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av nøde
BETYDNING OG BRUK
1 
tvunget
EKSEMPEL
  • gjøre noe nødt og tvunget (tvungen)
UTTRYKK
være/bli nødt til
 | dialektalt være nødt for
være, komme i en situasjon hvor man ikke har andre muligheter enn å gjøre noe bestemt
  • det blir De s’gu’ nok nødt til
     (Henrik Ibsen En folkefiende 199 1882)
  • er du like vel nødt til at aapne munden, saa blir det det samme idag som igaar
     (Johan Bojer Samlede verker IV 80)
  • selv barnelyse sjeler kan bli pisket, pokka nødt, til å trosse hat og hån
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 9)
  • du er nødt for det
     (Sigurd Hoel Veien til verdens ende 315 1933)
  • jeg blir nødt til å minne deg om de tre absolutter, som var betingelsen for at vi kunne sette oss fast her oppe
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 118 1989)
  • slik jeg analyserer situasjonen er jeg nødt til å trekke meg ut
     (Torgrim Eggen Hilal 415 1995)
  • han ble til sist nødt til å fratre stillingen etter nesten 25 års ansettelse
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
se seg nødt til
ikke se noen annen mulighet enn å gjøre noe bestemt
  • diskusjonen pågår så lenge at Nina ser seg nødt til å bryte inn
     (Erlend Loe Vareopptelling LBK 2013)
  • han så seg nødt til å avlyse arrangementer
     (Tore Rem Olav V. Ensom majestet 475 2022)
nødt eller sannhet
(selskaps)lek hvor deltagerne etter tur må velge mellom å utføre noe de blir bedt om (nødt) eller svare sannferdig på et spørsmål de blir stilt (sannhet)
2 
jf. nødig
UTTRYKK
være nødt om
dialektalt
 ha behov for, trenge