øye
verb
MODERAT BOKMÅLøyet, øyet, øying 
preteritum
øyet
perfektum partisipp
øyet
verbalsubstantiv
øying
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[øi`ə]
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
øye seg
dialektalt
jamre seg
; klage
SITAT
-
her var nok alvorligere skavanker at øie sig over end tandværk!