korvett
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; korvetten, korvetter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
korvetten
ubestemt form flertall
korvetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kårve´t:]
ETYMOLOGI
fra fransk corvette, muligens til latin corbita (navis) 'lasteskip', til corbis 'kurv'
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
hurtiggående fullrigget seilkrigsskip (mindre enn fregatt)
SITATER
-
du seiled i mag på din store korvet, jeg rode min ringe båd
-
han sto på dekket av en korvett
2
sjømilitærvesen, fra annen verdenskrig
lite krigsskip (mindre enn fregatt)
SITAT
-
destroyere og korvetter gikk fram og tilbake mellom [skipene i konvoien] og ga instrukser(Norges Handels- og Sjøfartstidende 1955/64/4/6)