Det Norske Akademis Ordbok

fnugg

fnugg 
substantiv
BØYNINGet; fnugget, fnugg
UTTALE[fnug:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
arveord med ukjent norrønt form; beslektet med fnokk
BETYDNING OG BRUK
liten og lett partikkel, f.eks. av dun, støv, snø (som kan sveve fritt i luften)
SITATER
  • de fnokkers fine fnug, gamle piletræ sig spinder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 409)
  • da hvirvler hver modstand som fnug for vejret
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 202 1872)
  • som et dun, som et fnug er alle beslutninger fanden i vold
     (Arne Garborg Trætte Mænd 107 1891)
  • drive med vinden og være et fnugg
     (Kari Bøge Speilet fanger 109 1986)
  • hundretusener svirrende fnuggs adderte ugjennomsiktighet
     (Tor Ulven Avløsning 47 1993)
overført
 noe(n) som er eller fortoner seg som svært lite(n) (og ubetydelig)
SITATER
  • ensom drev jeg i en folkestrøm, og var et fnug i denne dybe vrimmel
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 52)
  • hvad er vi mennesker? Kun et fnug
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 142)
  • det bitte lille fnugget som het Kari
     (Aslaug Groven Michaelsen De som var 14 84 1968)
  • de utnyttet hvert fnugg av næringsstoff i fisken
     (Johanna Bugge Olsen Præriekyllingen danser 112 1968)
UTTRYKK
ikke det fnugg
 | ikke (et) fnugg
ikke det minste