Det Norske Akademis Ordbok

late

Likt stavede oppslagsord
late 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlot, latt
preteritum
lot
perfektum partisipp
latt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[la:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt láta, lata; grunnbetydning 'ikke holde fast, slippe', samme ord som la og låte; jf. tilsvarende dansk form lade, av gammeldansk latæ; i denne betydningen ofte etter tysk mønster
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
bare dialektalt eller i faste uttrykk
 slippe
; gi fra seg
2 
måtte gi slipp på
; miste
3 
sjelden
 innrømme
4 
foreldet, unntatt i uttrykk
 la være å gjøre
; avstå fra
5 
dialektalt eller arkaiserende
 ytre
; uttale
; uttale seg
6 
nå mest i faste uttrykk
 gi inntrykk av (å være)
6.1 
foreldet eller arkaiserende, iblant med direkte tilknyttet predikativ, nå ellers bare i faste uttrykk
 ha utseende av (å være)
; synes (å være)
; se ut til (å være)
7 
foreldet eller dialektalt
 bevege, føre (særlig noe som går i fast bane, i gjenger e.l.) i en viss angitt retning
7.1 
foreldet eller dialektalt
 (ved å åpne stengsel e.l.) gi fri vei, føre (inn eller ut) gjennom dør e.l.
7.1.1 
foreldet, med refleksivt objekt og adverbialt ledd
7.2 
(ved å fjerne seg eller være fjernet, ved ikke å røre eller benytte noe, ved ikke å foreta seg noe) gjøre at noe er (kan være eller komme) i en nærmere angitt tilstand
1 
bare dialektalt eller i faste uttrykk
 slippe
; gi fra seg
 | jf. etterlate
UTTRYKK
late vannet
tisse
; urinere
  • han stod bak husveggen og lot vannet
     (Magnhild Haalke Allis sønn 120 1935)
  • han tørster mer enn vanlig og later vannet rikeligere og oftere
     (Finn Alnæs Koloss 341 1963)
  • i skumringen går han ut for å late vannet i friluft
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)
2 
måtte gi slipp på
; miste
UTTRYKK
late livet
 | late sitt liv
dø
  • jeg ræddes for at lade livet nu
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 44)
  • [tiuren] fløi luks mot samvirkelagets vegg og lot sitt liv
     (Nationen 1931/174/5/2)
  • i alt måtte ca. 50 000 late livet etter at en domstol hadde dømt dem for hekseri, svart magi og samkvem med Satan
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
3 
sjelden
 innrømme
SITATER
  • [trangen] til at hellige sig konsten lod ham [dvs. Kjerulf] ingen ro
     (Edvard Grieg Artikler og taler 72)
  • som en sand kriger har han sine plager, det maatte man late ham!
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 147 1923)
4 
foreldet, unntatt i uttrykk
 la være å gjøre
; avstå fra
SITATER
UTTRYKK
gjøre og late
 (hvor late oftest oppfattes med betydningen 'innrette seg, oppføre seg' e.l.)
litterært
 | jf. gjøren og laden
late av
1 
dialektalt
 slutte (med noe)
; holde opp
 | jf. avlate
2 
særlig, (om ku)
 holde opp å melke
 | jf. avlatt
5 
dialektalt eller arkaiserende
 ytre
; uttale
; uttale seg
SITATER
  • han takket mig og lét vel
     (Knut Hamsun Rosa 388 1908)
  • han hadde set Helga før, lot Gyrd om til Simon
     (Sigrid Undset Korset 70 1922)
  • Tore lot ille over sønnens ugjerning
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 5 1925)
UTTRYKK
late hånt om
se hånt
6 
nå mest i faste uttrykk
 gi inntrykk av (å være)
 | jf. less
SITATER
  • jeg sover aldrig; jeg bare lader så
     (Henrik Ibsen Gengangere 140 1881)
  • skønt Arn Tørker vidste dette meget vel slog han hænderne sammen og lod forbauset
     (Knut Hamsun Rosa 72 1908)
  • hun var ikke saa blyg som hun hadde latt
     (Sigrid Undset Husfrue 278 1921)
  • Anna forsøkte å late uberørt
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
UTTRYKK
late som (om)
gi seg utseende av
; gi seg mine av
; oppføre seg, innrette seg som om
  • jeg vendte mig mod væggen og lod som jeg sov
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 46)
  • [barna] ropte ind; men han lod, som han ikke hørte
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 252)
  • her var det nok bedst at late som var en utenfor
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 265 1919)
  • betjeningen i et hotel [må] ikke alene late, som om den mindre tiltalende reisende er hjertelig velkommen, men at han får det indtryk, at han i grunden har været savnet!
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 183)
  • han lar som han forstaar sig paa kunst – idioten!
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 98)
  • med forkortet sammenligningssetning
     
    hun gik endda og lot som forkjølet
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 183 1917)
  • jeg later som jeg sover
     (Ingvild H. Rishøi Historien om Fru Berg 67 2011)
  • hun breier seg, later som hun røyker
     (Kaja Schjerven Mollerin Vigdis, del for del 177 2017)
     | i beskrivelse av at Vigdis Hjorth spiller mann
  • kommer du for nær et reir, vil du kunne oppleve at boltiten later som den er skadet
     (Fjell & Vidde 2024/nr. 2/48)
late som ingenting
ikke (i ansiktsuttrykk, ord eller oppførsel) røpe sitt kjennskap til noe eller den sinnsbevegelse som noe vekker hos en
  • jf., foreldet
     
    stå her; – ganske ligegyldig; – lad som intet
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 34 1873)
  • jeg har en mistanke om at Ejlif kniber en cigar en gang imellem; men jeg lader som ingenting
     (Henrik Ibsen En folkefiende 20 1882)
  • jeg nedtvang min bevægelse og lod som ingenting
     (Arne Garborg Trætte Mænd 126 1891)
  • muntlig
     
    vi lot som ikkeno
     (Sigrid Undset Jenny 32 1911)
  • dere vender ryggen til og prøver å late som ingenting
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
lat som du er hjemme
se hjemme
6.1 
foreldet eller arkaiserende, iblant med direkte tilknyttet predikativ, nå ellers bare i faste uttrykk
 ha utseende av (å være)
; synes (å være)
; se ut til (å være)
SITATER
  • min frygt var kun, at vi ei engang skulde faae [pengene], men det faaer vi dog nu, som det lader
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 190)
  • det lader næsten, som De har den tro, at De blev særlig skabt for bankerotten?
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 143 1873)
  • det stolte øie lader tankefuldt
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 81 1874)
  • I er sikker i eders sag, som det lader
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 128 1874)
     | ser det ut til
  • det lod på Dem før, som om De mente, at med mig kunde De være blevet en anden
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 135 1879)
     | jeg (man) måtte forstå Dem slik som at De mente at
  • [de snakket] langsomt og værdig, men lod ikke sinte
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 288)
UTTRYKK
late til
1 
med angitt eller underforstått infinitiv
 synes
; se ut til
  • liden Goliath lod til at blive en rise
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 142)
  • dette foretagende lader til at skulle støde på vanskeligheder
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 196 1877)
  • ingenting later til å overraske ham
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
2 
med andre bestemmelser enn infinitiv
  • Solness: «Hun er brugbar til noget af hvert, hun.» – Fru Solness: «Hun lader til det.»
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 26 1892)
  • Frøken Tesman: «Vil de da holde sig her inde – sådan til daglig?» – Berte: «Ja, det lod til det. På fruen da»
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 6 1890)
     | jeg forstod fruen slik
  • det lader til, at der endnu er langt frem til en nogenlunde ordning av forholdene i Kina
     (Morgenbladet 1928/256/4/5)
  • det later til at du er blitt omsvermet på dine gamle dager
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd 41 1999)
3 
etterstilt
  • han var fornærmet, lot det til
  • De har nok selskab, lader det til
     (Henrik Ibsen En folkefiende 2 1882)
     | ser det ut til, kan jeg skjønne
  • han mumlet noe forferdende uklart om sine tvil, vedrørende alt, lot det til
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
7 
foreldet eller dialektalt
 bevege, føre (særlig noe som går i fast bane, i gjenger e.l.) i en viss angitt retning
 | jf. også nedlate
UTTRYKK
late opp/igjen/att
1 
lukke opp eller igjen
 | jf. opplate
2 
(ved å åpne dør e.l.) gi fri vei
  • lat op for presten!
     (Hans E. Kinck Driftekaren 136 1908)
7.1 
foreldet eller dialektalt
 (ved å åpne stengsel e.l.) gi fri vei, føre (inn eller ut) gjennom dør e.l.
UTTRYKK
late noen inn/ut
slippe (lukke) noen inn eller ut
 | jf. innlate
  • det er feil av dem som lot [popstjernen Rihanna] inn i moskeen
     (tv2.no 21.10.2013)
late noen løs
sjelden
 slippe noen løs
 | jf. løslate
7.1.1 
foreldet, med refleksivt objekt og adverbialt ledd
UTTRYKK
late seg til
slippe seg til
  • menneskerne er utrolig stærke, naar de bare vil late sig til
     (Hans E. Kinck Fru Anny Porse 243 1900)
late seg til syne
vise seg
7.2 
(ved å fjerne seg eller være fjernet, ved ikke å røre eller benytte noe, ved ikke å foreta seg noe) gjøre at noe er (kan være eller komme) i en nærmere angitt tilstand
 | jf. etterlate, overlate
EKSEMPLER
  • de lot plass åpen til ham ved bordet
  • han lot ikke noe igjen til de andre
  • litterært
     
    alle bønner lot ham fullstendig kald
     | hadde ingen virkning på ham
SITATER
  • hvad blev der vel af mine ungdomsdrømme? Som lette sommerskyer de forsvandt. Kun nag og skuffelse de lod tilbage
     (Henrik Ibsen Catilina 15 1875)
  • skal Danmark lades uden hjælp i nøden?
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 36)
  • eders moder har ikke ladet eder i uvidenhed derom
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 84 1874)
  • [stoler var stilt] rundt om væggene, ladende hele det umalede gulv … frit som en exerserplads
     (Jonas Lie Gaa paa! 15 1882)
  • [tiggerne] hadde latt efter sig en ram stank i stuen
     (Sigrid Undset Korset 440 1922)
UTTRYKK
late noen i stikken
 | la noen i stikken
se stikken
late meget/mye tilbake å ønske
være mer eller mindre ufullkommen eller utilfredsstillende
  • opptakene fra Bergen lot meget tilbake å ønske i teknisk kvalitet
     (VG 02.05.1956/2)
  • uheldig, med la
     
    produksjonsytelsene i Ungarns industri lar meget tilbake å ønske
     (VG 27.09.1957/12)
  • efterspørselen later en god del tilbake å ønske
     (Aftenposten 02.05.1972/12)
  • det materielle lot meget tilbake å ønske
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
late noen alene/i fred
la (noen) være
  • han lot dem ikke et øyeblikk alene
  • jf., med med
     
    ærbare kvinder skal I lade med fred
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 4 1883)
  • lat hende i fred!
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 212 1917)
late unyttet
la være å benytte
  • forhåbentlig ville dhrr. koncertsangere ikke lade leiligheden unyttet til at berige sit repertoire med så betydelige og taknemlige nyheder [som Kjerulfs romanser]
     (Edvard Grieg Artikler og taler 100)
late ut av betraktning
 (jf. tysk außer Betracht lassen)
sette ut av betraktning
  • [Russlands stigende andel i verdenshandelen må] ikke lates ut av betraktning
     (Samtiden 1925/330 E. Hoffstad)