vel - Det Norske Akademis ordbok

vel

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; vellet, vel

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

vellet

ubestemt form flertall

vel

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[vel:]

ETYMOLOGI

substantivering av vel (adverb); i denne betydningen forkortet form av velforening

BETYDNING OG BRUK

det som tjener til å hjelpe frem og trygge lykkelig tilstand, fremgang og trivsel for person eller samfunn

; gagn

EKSEMPEL

SITATER

[vi må danne] et selskab for bygdens vel, et sogneselskab

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 28)

| jf. velforening
jeg vil dit vel

(Peter Egge Inde i Fjordene 22 1920)
omsorg for eders sjæles vel

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 370 1873)
De har hjerte for det almindelige vel

(Henrik Ibsen De unges forbund 9 1874)
våge over det heles vel

(Henrik Ibsen En folkefiende 17 1882)
vi, hvem landets sande vel ligger paa hjerte

(Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 9)

UTTRYKK

ve og vel

se ve

velforening

EKSEMPEL

SITATER

[jeg] demonstrerte ved skolekjøkkener og veller

(Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 86 1918)
et vels nytte for stedet er … saa godt kjendt, at vi ikke skal komme nærmere ind paa det her

(Bærums Vel 1924/1/1/4)
Majorstuen og Bogstadveiens Vel

(Aftenposten 1952/547/6/2)
medlem av et vel

(Dagbladet 1935/281/3/2)

2.1

lokale, hus for velforening

| jf. velhus