Det Norske Akademis Ordbok

fin

fin 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLfint
nøytrum
fint
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt fínn, via middelnedertysk fīn, fra romanske språk, jf. fransk fin, adjektiv med grunnbetydning 'avsluttet, fullendt' til latin finis 'ende, slutt'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
især om ting
 som er av utsøkt kvalitet
; svært god
1.1 
om person
 iført pene klær
; pyntet
1.2 
om stoff
 ren
; ublandet
1.3 
ypperlig i sitt slag eller for sitt formål
; svært god
; utmerket
1.4 
om vær
 behagelig (især skyfritt, vindstille, med solskinn)
1.5 
muntlig
 pen
1.5.1 
om prestasjon, utførelse
 flott
; elegant
1.6 
adverb, muntlig, ironisk
 pent
2 
om person eller herkomst
 som hører til samfunnets øvre lag
; fornem
2.1 
ironisk, om snobberi
2.2 
helt igjennom dannet og taktfull
; nobel
; edel
2.2.1 
vennlig
; elskverdig
2.3 
varsom
; diskret
; forsiktig
3 
som består av, er satt sammen av, er utarbeidet i ganske små deler, er delt opp i ganske små partikler
3.1 
som adverb
 smått
; i små deler
; småkornet
3.2 
smal
; tynn
3.3 
elegant
; slank
; edelt formet
3.4 
om tone, klang
 tynn
; sped
3.5 
om hud, stoff
 glatt
; smidig
; bløt
3.6 
lett
3.7 
som det skal skarp iakttagelsesevne til å oppdage
3.8 
om redskap
 som brukes når det gjelder å utføre et arbeid særlig nøyaktig og omhyggelig (og som derfor består av små, nøyaktig avpassede redskapsdeler og gjerne brukes i avsluttende behandling)
3.9 
om sanseredskap eller sans
 som merker de minste forskjeller eller enkeltheter
; skarp
; følsom
; nøyaktig
3.10 
som er utført med stor nøyaktighet i de minste enkeltheter
; nøyaktig
; skarp
4 
i absolutt komparativ
4.1 
som er av (svært) høy kvalitet
; (riktig) fin
4.2 
som hører til eller forbindes med samfunnets øvre lag
; som hører til blant de fine eller det fine
4.3 
nøyaktig
; detaljert
; fin
især om ting
 som er av utsøkt kvalitet
; svært god
EKSEMPLER
  • fint linklede
  • fint bakverk
  • fin gammel årgang
  • overført
     
    han er ikke noe fint papir
     | se papir
SITATER
  • det er dejligt at gå fint klædt
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 36 1879)
  • tokayervin, du? Det er en fin vin, det
     (Henrik Ibsen Vildanden 57 1884)
  • fint papir var det skrevet på
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 116 1886)
  • de vidste jo alle, hvor underligt det har sig med folk, som er født i fine klær
     (Alexander L. Kielland Fortuna 262 1884)
  • fine jorder i solbakker gror igjen av småbjørk
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 50 1929)
  • mor og bestemor hadde på seg sine fineste kjoler
     (Thorvald Steen Det hvite badehuset 43 2017)
1.1 
om person
 iført pene klær
; pyntet
 | jf. pen
EKSEMPLER
  • gjøre seg fin
  • nei, så fin du er!
1.2 
om stoff
 ren
; ublandet
EKSEMPLER
  • fint gull
  • fint sølv
1.3 
ypperlig i sitt slag eller for sitt formål
; svært god
; utmerket
EKSEMPEL
  • en fin utsikt
SITATER
  • de var fine venner og vel forligte
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 190 1879)
  • dialektalt
     
    «idag er han fin for skogfuglen», kunde Isak sige
     (Thomas Krag Ada Wilde 252 1896)
     | er været godt for jakt på skogsfugl
  • bunden er fin og brun et langt stykke
     (Thomas Krag Ada Wilde 130 1896)
  • i læ af et iskoss kom man dyrene paa fint skudhold
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 28 1903)
  • han får jo forresten fine priser
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 109 1929)
  • nu var hun blid og glad igjen … fin pike, Erna
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 46 1927)
UTTRYKK
den fine hånden
især tidligere brukt overfor barn
 høyre hånd
  • han [gir] mor og far den fine hånden til godag
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 22 1929)
1.4 
om vær
 behagelig (især skyfritt, vindstille, med solskinn)
 | jf. klart vær
EKSEMPEL
  • det var fint vær
SITATER
  • Margygren skar ut av Godøysundet med seilet bugnende … i den fine bris
     (Sigrid Undset Husfrue 247 1921)
  • siden holdt [himmelen] sig blank og blaa og fin
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 44 1927)
  • han satt innendørs selv om det var fint vær
     (Knut Nærum Sneglemannen LBK 2008)
  • er det fint vær kan vi sitte ute i hagen
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
1.5 
muntlig
 pen
EKSEMPLER
  • en fin jente
  • en fin skute
SITAT
  • [platåsko! Lite latterlig,] men jenta var fin, så skitt au
     (Morten Jørgensen Kongen av København 68 1997)
1.5.1 
om prestasjon, utførelse
 flott
; elegant
EKSEMPLER
  • den greide vi fint
  • fine greier!
  • det er fint
     | det er i orden
  • fin og fjong
SITATER
  • prøv nu, hvor fint du kan svanse og svinge
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 75)
  • hun [vipper makrellen] saa fint op av vandet
     (Gabriel Scott Kilden 101 1918)
  • havde ikke den forbistrede nyisen været, kunde vi fint slaaet os igjennom
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 399 1903)
  • med vore tunge læs lagde vi dagstøt bag os en 16 à 20 kvartmil, … og det er fint leveret i begyndelsen af sæsonen
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 228 1903)
UTTRYKK
sitte fint i det
ironisk
 være i en vanskelig situasjon
; være ille ute
  • nå sitter vi jammen fint idet
  • den lange fletten din [kan] henge seg fast i noe, og da sitter du fint i de
     (Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen 44 1958)
fine greier
se greie
1.6 
adverb, muntlig, ironisk
 pent
EKSEMPEL
  • være fint nødt
SITAT
om person eller herkomst
 som hører til samfunnets øvre lag
; fornem
 | ofte motsatt simpel
EKSEMPEL
  • skryte av sine fine bekjentskaper
SITATER
  • den fine herre gjør dig den ære at spørge, om du er blindfødt
     (Alexander L. Kielland Fortuna 34 1884)
  • det var midt i sommerferien, da hele det fine Kristiania ligger paa landet
     (Hulda Garborg Et frit Forhold 5 1892)
  • inat har jeg danset med fine fruer
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 90 1917)
  • en hel masse fine folk fra begge de to store politiske partier feirer nationaldagen hos os
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 213)
  • vi er jo selv av grulig fin familie da altså
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 88)
  • skomagermester Hansen … arbejdede for alle byens fine huse
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 125)
  • han [var] slet ikke vant til at være i saa store og fine selskaber
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 93 1900)
  • det er nok svært fint i det huset nu
     (Henrik Ibsen Vildanden 55 1884)
  • generaler og fint folk moret seg ofte med skuespillerinner når de fant ekteskapet for kjedelig
     (Erik Bjørnskau Carl XIV Johan 176 1999)
UTTRYKK
de fine
  • for en simpel fisker nytter det ikke at lægge bi hos de fine
     (Johan Bojer Samlede verker IV 79)
2.1 
ironisk, om snobberi
EKSEMPLER
  • spille fin
  • være for fin til noe
SITATER
  • han er den fine mand
     (Arne Garborg Trætte Mænd 99 1891)
  • hun hadde tannlegetime snart, skulle sette inn plast. Det het noe fint, men det var løstann det var
     (Kjersti Scheen Teppefall 7 1994)
UTTRYKK
være fin på det
være (overdrevent) kresen
  • hun skulde nu stødt og stadig være saa fin paa det
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 214)
  • er du fin på det?
     (Pål Gerhard Olsen Rødt regn 96 1992)
  • så fine på det var de blitt at de ikke kunne drite ute lenger!
     (Karin Sveen Klassereise 148 2000)
ha fine fornemmelser
ville spille fornem
  • han hadde mange fine fornemmelser, den gode Max, og hans klær sat pletfri og støvfri paa hans … elegante figur
     (Øvre Richter Frich Lucifers øie 40 1920)
  • en forlegger med fine fornemmelser, en som ønsker å stå seg bedre med borgerskapet enn med Gud
     (Agnar Mykle Alter og disk 86)
fint skal det være
ordtak
  • fint skal det være, sa kjerringa, hun fikk en mahogniflis i baken
  • saa maatte jeg lage en rigtig psykologisk og indviklet forklaring. Fint skulde det være
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 78 1927)
  • det er klart det blir dyrt. Men fint skal det være
     (Erlend Loe Doppler 77 2004)
2.2 
helt igjennom dannet og taktfull
; nobel
; edel
EKSEMPLER
  • en fin personlighet, et fint menneske
  • en fin opptreden
  • det var fint tenkt
  • en fint dannet mann
  • ironisk
     
    du er meg en fin en
     | sagt som (mild) irettesettelse
SITATER
  • den fine, stille kvinde
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 134)
  • Helmer har i sin fine natur en så udpræget modbydelighed mod alt, hvad der er hæsligt
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 95 1879)
  • dit fine tænkesæt
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 27 1886)
  • skjønt bonde bag om plogen og sjømand i sin baad han tænkte fint som nogen i hele kongens raad
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 190)
  • jeg synes De har været saa fin og nydelig mot mig
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 30)
  • [våre gamle embedsmenn] hadde en fin og fornem kultur
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 222 1919)
  • hun havde det fortroligste kjendskab til, hvad den store verden ansaa for fint og smukt og godt
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 262)
2.2.1 
vennlig
; elskverdig
 | jf. pen
SITATER
  • Eilif og Ingeborg og Rikke hadde været fine mot ham
     (Peter Egge Inde i Fjordene 136 1920)
  • [du kom] til mig saa sød og saa fin saa, og bad, at jeg skulde laane dig frakken min
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 54)
2.3 
varsom
; diskret
; forsiktig
EKSEMPLER
  • på en fin måte
  • en fin hentydning
  • ta fint på noe
SITATER
  • det var et fint vink
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 115 1919)
  • [han] bad saa fint om at faa luen igjen
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 170 1917)
  • sælgeren var nødt til at fare fint frem for at faa saa god betaling som mulig
     (Peter Egge Inde i Fjordene 381 1920)
  • overlad det bare til mig; jeg skal indlede det så fint, så fint
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 28 1879)
UTTRYKK
fare fint
gå varsomt, lempelig frem
  • bladene vil nok ikke fare fint med pastoren
     (Henrik Ibsen Gengangere 133 1881)
  • spekekjøttet farer han fint med
     (Johan Bojer Samlede verker IV 82)
     | økonomiserer han med
spille sine kort fint
se kort
fint lite
ytterst lite
  • det bryr jeg meg fint lite om
  • «Du, dem kjenner jeg fint lite til.»
     (Dag Solstad Professor Andersens natt 61 1996)
  • det hjelper fint lite å peke på at jeg selv også har det vondt
     (Elin Brodin Unaturlig 61 1999)
  • jeg påpekte at reality har fint lite med virkelighet å gjøre
     (Knut Nærum En himmel full av stjerner LBK 2004)
som består av, er satt sammen av, er utarbeidet i ganske små deler, er delt opp i ganske små partikler
 | ofte motsatt grov
EKSEMPLER
  • fint filigransarbeid
  • fint flettverk
  • fin snø
  • fint regn, fint sukker
SITAT
  • orkanen [havde] lagt smaa rækker af bølger lig de, den fine flyvesand danner efter en storm
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 10 1882)
3.1 
som adverb
 smått
; i små deler
; småkornet
EKSEMPEL
  • hakke, male fint
3.2 
smal
; tynn
EKSEMPLER
  • fine synåler
  • en fin spiss
  • fine og grove masker
  • fint trykk
SITATER
  • en fin, spids dolk
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 60 1899)
  • i øienkrogene var der fine rynker
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 214)
  • jeg ser den gule flamme æte den fine skrift
     (Arnulf Øverland Brød og vin 88 1924)
     | skrift med spinkle og små trekk
3.3 
elegant
; slank
; edelt formet
EKSEMPLER
  • smale, fine hender
  • hun var fint bygd
  • skuten hadde fine linjer
  • fine trekk
  • en fin profil
SITATER
  • dine fine ungdomsfulde skuldre
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 146 1879)
  • hun er den fineste jenten i byen
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 105 1917)
  • en ung spinkel og fin dame traadte frem
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 284 1900)
  • han var opfyldt af undren over, at en gift kone kunde være … saa fin og spæd af bygning
     (Amalie Skram Samlede Værker II 439)
  • hun var ellers så fin og svak
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 38 1883)
     | tander
  • Folgefånnen, hun er nu så fin, – ligger som en jomfru i skære lin
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 190)
     | klar og lysende lin
3.4 
om tone, klang
 tynn
; sped
SITATER
  • en fin bjelde høres
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 259 1904)
  • mygsværme sang sig med sin fine sang paatrængende ind i ørenkroge og halslinninger
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 339 1904)
  • gutter og jenter synger med, fint og forsigtig
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 343 1904)
  • reven til å pipe, fint og gnellt
     (Norvegia II 225)
  • [bukken] var saa fin i maalet
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 153 1879)
3.5 
om hud, stoff
 glatt
; smidig
; bløt
EKSEMPEL
  • hun var fin og blek i huden
SITATER
  • hendes hånd er som silke fin
     (Henrik Ibsen Digte 97 1875)
  • det dejlige leret, som føjer sig så fint mellem fingrene
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 41 1888)
  • det knitret i fint papir
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 19 1997)
3.6 
lett
SITATER
  • en fin dis la sig over fjeldene
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 60 1919)
  • og som det er fint, dette løv her
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne I 5 1883)
  • intet så stærkt som din [dvs. Moldes] syns-ring af fjæld, intet så fint en sommer-lys kvæld
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 125)
  • han stod tilbake med en tynd og fin erindring om noget vildt og deilig
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 160 1917)
  • du gav mig alle dine tanker uforbeholdent, – hver en stemning, så blødt og så fint
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 177 1886)
3.7 
som det skal skarp iakttagelsesevne til å oppdage
 | jf. hårfin
EKSEMPLER
  • en fin forskjell
  • fine nyanser, distinksjoner
3.8 
om redskap
 som brukes når det gjelder å utføre et arbeid særlig nøyaktig og omhyggelig (og som derfor består av små, nøyaktig avpassede redskapsdeler og gjerne brukes i avsluttende behandling)
 | i alminnelighet motsatt grov
EKSEMPLER
  • en fin vekt
  • fine måleredskaper
  • en fin kam
  • en fin fil
3.9 
om sanseredskap eller sans
 som merker de minste forskjeller eller enkeltheter
; skarp
; følsom
; nøyaktig
EKSEMPLER
  • ha et fint øre, en fin nese
  • et fint hode
  • en fin begavelse
SITATER
  • han havde fint gehør
     (Jonas Lie Den Fremsynte 15 1873)
  • der er jo ingen, der har en sådan fin smag, som du
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 70 1879)
     | forståelse av det som er vakkert og fornemt
  • de havde opelsket … en fin sans for handel
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 248)
  • [kvinner] har i visse ting en forbandet fin sporsans
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 31 1892)
  • hvor fin og ful han end er, saa skal det ikke hjælpe ham nu
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 51)
  • han var fin og gløgg nok til det
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 219 1915)
3.10 
som er utført med stor nøyaktighet i de minste enkeltheter
; nøyaktig
; skarp
 | motsatt grov
; jf. også sammensetninger som finhakke, finhøvle, finslipe
EKSEMPLER
  • fine målinger
  • fine definisjoner
  • fint gradert
SITAT
i absolutt komparativ
 
finere
4.1 
som er av (svært) høy kvalitet
; (riktig) fin
EKSEMPEL
  • finere dekketøy
SITAT
  • om finere matlaging visste piken lite da hun kom til huset
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
4.2 
som hører til eller forbindes med samfunnets øvre lag
; som hører til blant de fine eller det fine
SITATER
  • [huset] ligger ikke langt fra en af sporveiens finere endestationer
     (Amalie Pettersen Pettersens 1 1911)
  • en finere trondhjemsherre stanset foran meg
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
4.3 
nøyaktig
; detaljert
; fin
SITAT
  • den finere karakteristik interesserer dem [damene] ikke
     (Arne Garborg Trætte Mænd 59 1891)