Det Norske Akademis Ordbok

aristoteles

100 treff

  • aristoteliker

    substantiv elev, tilhenger av Aristoteles og hans filosofi (aristotelisme) ofte til forskjell fra platoniker ...
  • fronesis

    substantiv type intellektuell kompetanse som omfatter både klokskap, varsomhet og mot jf. dygd og etikk ...
  • statsforfatning

    substantiv forfatning ...
  • sløsaktighet

    substantiv det å være sløsaktig ...
  • nominaldefinisjon

    substantiv definisjon som bestemmer et ords betydning ved hjelp av andre, synonyme ord til forskjell fra realdefinisjon ...
  • zoon politicon

    substantiv sosialt vesen ...
  • bokvenn

    substantiv bibliofil jf. bokelsker ...
  • gjerrighet

    substantiv det å være gjerrig ...
  • systematiker

    substantiv person som systematiserer ...
  • naturnødvendighet

    substantiv noe som er naturnødvendig, uunngåelig ...
  • vitenskapslære

    substantiv lære om vitenskap ...
  • aristotelisme

    substantiv filosofisk strømning eller tenkemåte som er utgått fra eller påvirket av Aristoteles’ teorier og begreper til forskjell fra platonisme ...
  • statsvitenskapelig

    adjektiv som gjelder eller hører til statsvitenskap ...
  • lyceum

    substantiv (allmennfaglig) videregående skole (eller annen utdanningsinstitusjon) ...
  • peripatetiker

    substantiv elev av den greske filosofen Aristoteles ...
  • hamartia

    substantiv feilgrep hos helt i gresk tragedie, som fører til heltens fall, synd jf. hamartiologi ...
  • sirkelgang

    substantiv gang, bevegelse i sirkel ...
  • nytilkommet

    adjektiv som nylig er kommet til, tilføyd e.l. ...
  • klargjører

    substantiv funksjonær (f.eks. arbeider eller tekniker i bilfirma) som klargjør en vare før salg ...
  • mythos

    substantiv myte, handling, historie i en tragedie eller komedie ...
  • impetus

    substantiv (indre) drivkraft, kraft som driver legemer frem og opprettholder bevegelse jf. treghet, bevegelsesmengde og akselerasjon ...
  • hylomorfisme

    substantiv læren om at alt værende unntatt Gud er sammensatt av stoff (eller materie) og form ...
  • anemone

    substantiv fellesbetegnelse for planter i flere slekter i soleiefamilien jf. symre ...
  • bemerkelsesverdig

    adjektiv som er verdt å legge merke til, påfallende ...
  • lærebygning

    substantiv system av læresetninger jf. bygning ...
  • peripatetisk

    adjektiv som hører til Aristoteles’ lære eller skole, omvankende ...
  • språkfilosofisk

    adjektiv som gjelder språkfilosofi (filosofisk disiplin som dreier seg om språkets vesen, forholdet mellom språk og tanke og mellom språk og logikk) ...
  • virkelighetsforståelse

    substantiv forståelse, tolkning av virkeligheten ...
  • enteleki

    substantiv idé, prinsipp som løfter det potensielle til aktualitet, form som realiserer dette prinsippet noe immaterielt som regulerer eller leder en organismes livsprosess, s&aeli...
  • entymem

    substantiv slutning hvor ett (eller begge premisser) underforstås ...
  • uelegant

    adjektiv ikke (eller lite) elegant ...
  • begrepspar

    substantiv par av begreper, som ofte står i motsetning til hverandre ...
  • førsokratisk

    adjektiv som stammer fra perioden før den greske filosofen Sokrates’ (470–399 f.Kr.) virke ...
  • topikk

    substantiv læren om allmennsetninger, dvs. de alminnelige kategorier som argumenter og resonnementer kan ordnes inn under jf. loci communes ...
  • undergruppe

    substantiv mindre gruppe som er underordnet en større gruppe eller en hovedgruppe jf. underavdeling ...
  • aristotelisk

    adjektiv som hører til, er typisk for eller minner om Aristoteles og hans filosofi, ofte til forskjell fra platonsk, som er i samsvar med, følger eller minner om Artistoteles&rs...
  • athener

    substantiv innbygger av Athen ...
  • stikkeveps

    substantiv insekt i familien stikkevepser, familie i ordenen årevinger av svarte og gule insekter med giftbrodd vitenskapelig navn Vespidae ...
  • eudaimonisk

    adjektiv som gjelder eudaimoni, lykkefølelse, særlig den som oppstår ved innsikt, meningsfull aktivitet o.l. ...
  • fullkommengjørelse

    substantiv det å gjøre fullkommen ...
  • naturfilosof

    substantiv person som beskjeftiger seg med naturfilosofi ...
  • sofrosyne

    substantiv måtehold ...
  • tøylesløshet

    substantiv det å være tøylesløs ...
  • destruktiv

    adjektiv (som virker eller har til mål å virke) nedbrytende, oppløsende, ødeleggende ...
  • mimesis

    substantiv etterligning jf. naturtroskap ...
  • sjøorm

    substantiv drage- eller slangelignende sjøuhyre ...
  • anvendelig

    adjektiv som (lett) kan anvendes, brukes ...
  • arete

    substantiv egenskap som gjør det mulig å handle rett jf. dyd ...
  • epideiktisk

    adjektiv epideiktisk retorikk ...
  • snylteveps

    substantiv veps i overfamilien snyltevepser, overfamilie av insekter med larve som snylter på andre insekter, edderkoppdyr eller tusenben vitenskapelig navn Ichneumonoidea ...
  • appellform

    substantiv form, utforming som appell (kort, agitatorisk tale) eller som appell (tydelig oppfordring), måte å appellere til noen på, forsøke å overbevise noen p&a...
  • kirkelærer

    substantiv person som er definert som utformer av kirkens (grunnleggende, offisielle) lære ...
  • mangslungen

    adjektiv sammensatt ...
  • paradigmatisk

    adjektiv som gjelder, har sammenheng med paradigme(r) ...
  • transcendent

    adjektiv som tilhører, er særegen for den virkelighet som menes å ligge over fenomenenes og sansningens verden, som ikke kan innbefattes i, som ligger utenfor eller over de ...
  • poetikk

    substantiv læren om diktekunsten, dens vesen, former og virkemidler, formidlet via en teoretisk tekst, f.eks. en lærebok, læren om diktekunsten, dens vesen, former og virkemidl...
  • bevisførsel

    substantiv fremleggelse av bevis under rettsforhandlinger, jf. bevisførelse, bevisføring, ...
  • ensartet

    adjektiv som er av samme art ...
  • topos

    substantiv kategori som en bestemt type argument kan ordnes inn under, jf. topikk, invensjon, klisjéaktig vending ...
  • årsaksforhold

    substantiv forhold, sammenheng mellom årsak og virkning, utslag e.l. ...
  • beklagelig

    adjektiv ansett som uheldig, ergerlig ...
  • timian

    substantiv plante i slekten timian, brukt til krydder og (tidligere) i medisinen, jf. hagetimian, bakketimian, slekt i leppeblomstfamilien av små, krypende dvergbusker med sterk krydderlu...
  • samfunnsmenneske

    substantiv menneske som kjennetegnes ved å fungere godt i samfunnet og bidra aktivt i samfunnslivet ...
  • ostrakisme

    substantiv avstemning i folkeforsamlingen for å avgjøre om en person med uheldig politisk innflytelse skulle landsforvises, utstøtning ...
  • protagonist

    substantiv hovedrolleinnehaver i det klassiske greske drama, sentral skikkelse i drama eller annen litterær tekst, person som kjemper eller arbeider for en sak til forskjell fra antagoni...
  • etisk

    adjektiv som gjelder, stemmer med etikken, som handler etter etikkens krav etisk dativ ...
  • overtalelseskunst

    substantiv stor dyktighet i å overtale, knep, kunster som man søker å overtale med ...
  • gyldig

    adjektiv som gjelder, er gjeldende, kan godtas, som er en nødvendig følge av premissene ...
  • platonisme

    substantiv (retning, strømning påvirket av eller beslektet med) Platons lære jf. nyplatonisme ...
  • kosmos

    substantiv den ordnede verden, til forskjell fra kaos, plante i slekten kosmosslekt i kurvplantefamilien av ett- eller flerårige urter med motsatte blad og store kurver med gule eller r&o...
  • telos

    substantiv endelig formål, hensikt jf. teleologi ...
  • geskjeftig

    adjektiv travelt og (over)ivrig beskjeftiget, altfor aktiv ...
  • omstendelig

    adjektiv svært utførlig og detaljert, som er krevende (og derfor må utføres grundig), (som i handling eller tale prøver å få alt, vesentlig og uv...
  • kvintessens

    substantiv det vesentlige, egentlige, essensielle (i, ved noe), særlig fin og virksom bestanddel av et stoff, betegnelse for en type vakuumenergi, urmaterie, f.eks. planteekstrakt, mine...
  • logikk

    substantiv del av filosofien som handler om lover, prinsipper for følgeriktig tenkning, formalisert system som uttrykker regler for følgeriktige slutninger (evne til) følger...
  • forbundsfelle

    substantiv noen man har sluttet forbund med, person, forhold, omstendighet e.l. som hjelper, støtter (i en vanskelig situasjon) ...
  • platonsk

    adjektiv som gjelder eller stemmer med Platons lære, filosofi, som ikke inneholder noen tanke på sanselig tilfredsstillelse ...
  • skolastikk

    substantiv spekulativ filosofisk retning ved klosterskoler og katedralskoler i (høy)middelalderen som satte seg som særlig mål å bevise overensstemmelsen mellom kirkens ...
  • sjelsevne

    substantiv sjelelig evne ...
  • veltalenhet

    substantiv det å være veltalende, (evne til) velformet, godt formulert fremstillingsmåte, med glød og appell, tungeferdighet jf. retorikk, talekunst (som læreemne,...
  • befri

    verb (med vold eller list) gjøre fri, fjerne noe tyngende (fra) jf. befriet ...
  • aristokrati

    substantiv samfunn, styreform hvor overklassen, særlig adelen, har den politiske makt, fåtallsstyre, samfunnsklasse eller gruppe mennesker som i kraft av sine adelige rettigheter, ...
  • arketyp

    substantiv opprinnelig mønster, modell som noe er laget eller dannet etter, opprinnelig strukturform som medlemmene av en gruppe dyr eller planter antas å være utviklet av, s...
  • inspirasjon

    substantiv det å inspirere(s), det å inspirere til forskjell fra ekspirasjon ...
  • krystallkule

    substantiv kule av krystall, kule av krystall som en mystiker, spåmann, spåkone e.l. ser inn i for å få visjoner ...
  • autoritet

    substantiv (sanksjonert) rett til myndighet, bestemmelse (i et fellesskap, samfunn), person, institusjon som innehar slik myndighet anerkjent definisjonsmakt og håndhevelse (innenfor emne,...
  • lykt

    substantiv beholder, med side(r), rute(r) av glass eller annet gjennomskinnelig materiale, beregnet på å omslutte og beskytte lyskilde (vekebluss, stearinlys, lyspære e.l.), j...
  • jordisk

    adjektiv som hører til, finnes på, har sitt opphav på jorden og i livet der, til forskjell fra stellar, jordbunden til forskjell fra himmelsk, guddommelig, eterisk, hellig,...
  • tragedie

    substantiv festspill fremført på åpen scene under dionysosfestene i det gamle Athen hvor et kor (opprinnelig forkledd som bukkesatyrer) danset, sang og fortalte om gudens bedr...
  • teori

    substantiv (vitenskapelig) begrunnet og definert antagelse om hvordan et fenomen eller samspillet mellom flere fenomener kan forklares eller forstås, allmenn (ofte virkelighetsfjern, doktr...
  • anse

    verb ta hensyn til, vurdere, bedømme, betrakte som, betrakte seg som, med ry eller rykte (av et bestemt slag), som man har en høy mening om mene, straffe ...
  • form

    substantiv en tings ytre rombegrensning, en menneskekropps (særlig kvinnekropps) ytre linjer, måte som enkeltheter, særlig ytre linjer, er utarbeidet, ordnet, sammenstilt til e...
  • serie

    substantiv rekke, samling av ensartede enkeltledd som har felles hovedpreg, er viet samme sak, utgjør deler av en felles helhet (og følger etter hverandre i tid), rekke av verker (...
  • samling

    substantiv det å samle(s), det å samle, ordne til helhet eller enhet, treffpunkt med liten avstand mellom på skyteskive jf. innsamling, oppsamling, sammenkomst, religiøs...
  • dyd

    substantiv verdifull egenskap, den viktigste, mest verdifulle egenskap (moralsk) verdifull handlemåte, disposisjon, vilje til å gjøre det moralsk (samfunnsmessig) gode, moral ...
  • forstand

    substantiv evne til å forstå og tenke (riktig), intelligens, forståelse, innsikt (bygget på erfaring), evne til å danne begreper jf. fornuft, vett, omdømme, ...
  • gutt

    substantiv barn av hankjønn, (ung) mann, jf. også tjenestegutt, gårdsgutt, visergutt, gjetergutt, gutten min, han er gutten sin, en god gutt, (være) snill/slem gutt, ...
  • verre

    adjektiv mer utilfredsstillende, dårligere (med tanke på sykdom eller ugunstig utvikling av sykdom), moralsk mer forkastelig, mer skremmende, forferdelig, uhyggelig, mer ondska...
  • jord

    substantiv planet, klode som bebos av mennesker og dyr, verden (hvor menneskeheten lever), klode, planet som ligner den menneskene bor på skrives Jorden når det gjelder himmellegemet...
  • skrive

    verb (med et redskap) risse, tegne, male eller på annen måte fremstille (tegn, symbol, figur), frembringe bokstaver eller andre tegn jf. innskrive, beskrive, sette sammen skrif...

Viser treff 1 til 101 av 101 totalt