topos
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; toposen, topoi 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
toposen
ubestemt form flertall
topoi
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tå:´pås], [tå´p:ås]
ETYMOLOGI
fra gresk topos 'sted'; i den klassiske retorikken
er de forskjellige kategoriene av argumenter beskrevet som steder
som taleren kan gå til for å finne stoff
BETYDNING OG BRUK
1
retorikk
kategori som en bestemt type argument kan ordnes inn under
; anerkjent, velkjent argument
SITATER
-
preget som jeg … kunne være av min opphavelige topos og min uutslettelige innskrivelse i denne
-
trolig betyr termen [topos i Aristoteles’ verk Topica] noe slikt som «måte å takle et diskusjonspunkt»(Hallvard J. Fossheim Dialog 26 2022)
2
klisjéaktig vending
; velkjent motiv
SITAT
-
for forfattere er klirringen fra isbiter i glass en stående topos, og alltid en nærliggende mulighet når en sommerlig scene skal beskrives(Karl Ove Knausgård Om sommeren 204 2016)