arete
substantiv
BØYNINGen; areteen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
areteen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arete:´]
ETYMOLOGI
fra gresk arete 'dyd, fortreffelighet, fullkommenhet'
BETYDNING OG BRUK
filosofi, i antikk filosofi
egenskap som gjør det mulig å handle rett
; det som gjør at noen er god nok
; manndom
| jf. dyd
SITATER
-
dydig er den som finner den gyldne middelvei og ikke lar seg rive med av sine lidenskaper, la Aristoteles til. Ordet stammer fra det greske «arete»(Aftenposten 08.05.1998/46)
-
ordet arete kan oversettes med «dyd», eller altså med det fikse norske «dygd» – som er tenkt å forene ideen om dyd og ideen om at noe duger, som det greske begrepet også impliserer(Morgenbladet 25.04.2008/41)