Det Norske Akademis Ordbok

sjelsevne

sjelsevne 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
 sjelelig evne
; åndsevne
SITATER
  • saaledes gaar det med enhver sjelsevne eller karakteranlæg, at dersom væxten ikke er fri, slaar treet krog paa sig og forknudres
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 29)
  • antage vi nemlig, at det tænkende menneskes formaal i aandelig henseende er, stadig at udvikle sine sjeleevner, …
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 220)
  • den høyeste menneskelige sjelsevne er kjærlighetsevnen
     (Knut Erik Tranøy Thomas av Aquino som moralfilosof 19 1957)
  • den som tror på det, har ikke såpass utviklede sjelsevner at han kan bebyrdes med et ansvar
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 171 1976)
     | fra artikkelen «En tilføyelse» (1958)
  • døden betyr en fysisk oppløsning av legemet, og at sjelsevnene dermed slutter å virke [ifølge Aristoteles]
     (Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 148 2012)
UTTRYKK
mangelfullt utviklede sjelsevner
jus, inntil 2002 brukt i rettspsykiatri
 mangler ved intellekt, drifts-, følelses- og viljesliv
varig svekkede sjelsevner
jus, inntil 2002 brukt i rettspsykiatri
 svekkelse (for lengre tid) av intellektuelle evner og evne til følelsesmessige reaksjoner, f.eks. på grunn av demens eller hjerneskade
  • og saa endelig dommen: Jeg var ikke og hadde ikke vært sindsyk, men jeg hadde varig svekkede sjælsevner
     (Knut Hamsun Paa gjengrodde stier 64 1949)
  • begrepet «varig svekkede sjelsevner» kom inn i norsk straffelov i 1929
     (dagbladet.no 19.12.2002)