Det Norske Akademis Ordbok

befri

befri 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbefrir, befridde, befridd, befrielse
presens
befrir
preteritum
befridde
perfektum partisipp
befridd
verbalsubstantiv
befrielse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[befri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk bevrīen, tilsvarer tysk befreien, av be- og en avledning av adjektivet frei; se fri; se også befrielse
BETYDNING OG BRUK
1 
(med vold eller list) gjøre fri
; sette i frihet
SITATER
  • da Michelsen ble fengslet i Levanger, befridde folkemassene ham fra arresten
     (Oddvar Bjørklund Marcus Thrane 186 1951)
  • de sovjetiske soldatene fant henne mer død enn levende etter at de hadde befridd området
     (Mari Jonassen Norske kvinner i krig 476 2020)
2 
fjerne noe tyngende (fra)
; gjøre fri (for)
 | jf. befriet
EKSEMPEL
  • befri meg for denne bekymringen
SITATER
  • en ubelønnet kjærlighed … gjorde ham forrykt, og som saadan levede han i flere aar førend døden befriede ham
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 54)
  • det primitive liv kommer tilsyne befriet for alle baand
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 384)
  • de vaskede … tomater befries for skindet
     (Henriette Schønberg Erken Levningers Anvendelse 50 1905)
  • han vilde befri sig for enhver mistanke
     (Ernst Orvil Menneskebråk 123 1936)
  • De kan anse Dem, herr doktor, som befridd fra tjenesten ved hospitalet
     (Jens Bjørneboe Semmelweis 34 1968)
  • renpillede skrotter, befridd for alt spiselig kjøtt
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 88 1972)
  • lykkelig befridd både for hatten med strikk og de trange skoene, krøllet Elsi seg sammen i sofakroken med et ukeblad
     (Bjørg Vik Små nøkler, store rom 46 1988)
  • Aristoteles … skriver at det aktive intellekt lever evig i det øyeblikk det blir befridd fra legemet
     (Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 153 2012)