Det Norske Akademis Ordbok

skolastikk

skolastikk 
substantiv
UTTALE[skolasti´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk scholastique, av adjektivet scholastique, fra latin scholasticus 'lærd'
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi
 spekulativ filosofisk retning ved klosterskoler og katedralskoler i (høy)middelalderen som satte seg som særlig mål å bevise overensstemmelsen mellom kirkens lære og aristotelisk filosofi
; deduktiv og systemskapende filosofi (med autoritative kilder, som Bibelen og Aristoteles, som utgangspunkt)
 | jf. thomisme
SITATER
  • utvilsomt har skolastikken skjerpet det middelalderlige menneskes tenkeevne og taleferdighet
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 17 1942)
  • skolastikken er mer utadvendt, ofte rastløst «moderne» : fornuften blir vårt viktigste redskap til å forstå verden og dens sammenhenger i troens overlys, og utbre sannheten gjennom argumentasjon, diskusjon, polemikk
     (Aftenposten 20.07.1993/8)
  • i samsvar med skolastikkens ånd begrenser lærevirksomheten seg til gjengivelse og forklaring og derved bevaring av overlevert viden
     (Elsbeth Wessel Wien 87 1999)
  • som «skolastikk» regner vi gjerne den filosofien som vokser opp omkring universitetene [i middelalderen] og henter sin uttrykksform fra undervisningen der
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 227 1994)
2 
litterært
 tenkning preget av logisk formalisme og spekulasjon, uten studium av virkeligheten
SITATER
  • du [har] en teori hvor alt er likt, hvor alle inputs er kvalitativt like, og hvordan skal du da få forskjell ut i den andre enden? Dette kaller jeg skolastikk
     (Morgenbladet 14.01.2005/38)
  • [i] skolastikkens siste og avsjelede stadium [var] logikken blitt mekanikk
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 278 1994)