anemone
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; anemonen, anemoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anemonen
ubestemt form flertall
anemoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anəmo:`nə]
ETYMOLOGI
fra gresk anemone 'vindrose, vindblomst', avledet av anemos 'vind'
BETYDNING OG BRUK
botanikk
fellesbetegnelse for planter i flere slekter i soleiefamilien
| jf. symre
SITATER
-
mellem gresstråene bøide en og annen vårblomst – en ranunkel eller anemone – sitt hode
-
[Aristoteles] la seg ned på alle fire og studerte fisker og frosker, anemoner og valmuer