Det Norske Akademis Ordbok

geskjeftig

geskjeftig 
adjektiv
BØYNINGgeskjeftig
UTTALE[geʃe´fti]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk geschäftig, avledet av Geschäft; se geskjeft; jf. suffikset -ig
BETYDNING OG BRUK
1 
travelt og (over)ivrig beskjeftiget
EKSEMPEL
  • han løp geskjeftig frem og tilbake
SITATER
  • Olympens guder saa Hephaistos geskjæftig vimse omkring for at opvarte med ambrosia og nektar
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 35 1865)
  • verken Platons eller Aristoteles’ sjeler er geskjeftige på det høyeste nivået. Der hviler de i ro på samme måte som den orden de gjenspeiler
     (Trond Berg Eriksen Augustin 176 2000)
2 
ironisk
 altfor aktiv
; utidig foretaksom
EKSEMPEL
  • en geskjeftig dame
SITATER
  • hans geschäftige kamerater … gik barhodet på pladsen utenfor universitetet
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 6 1929)
  • derfor damen holden var i geschæftig passiar
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 539)
  • Bertheas tunge gik geschæftig
     (Jonas Lie Niobe 213 1893)
  • disse geskjeftige brevduene hadde altså tatt feil av værelsenumrene
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 38 1949)
  • han la an en utålelig geskjeftig tone
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
  • en pose med linfrø som et eller annet geskjeftig kvinnemenneske … prakket på meg
     (Sunniva Lye Axelsen Følge meg alle mine dager LBK 2011)
  • en geskjeftig jordmor skyver [barnefaren] utålmodig ut i gangen
     (Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 12 2016)