Det Norske Akademis Ordbok

aristokrati

aristokrati 
substantiv
BØYNINGet; aristokratiet, aristokratier
UTTALE[aristokrati:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk aristokratia 'de bestes styre', sammensatt av aristos 'best' og kratia; se -krati
BETYDNING OG BRUK
1 
samfunn, styreform hvor overklassen, særlig adelen, har den politiske makt
2 
filosofi
 fåtallsstyre
; samfunn styrt av en (opplyst) elite
SITAT
  • en annen god statsform [ifølge Aristoteles] er aristokratiet. I et aristokrati er det en større eller mindre gruppe av statsledere
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
3 
samfunnsklasse eller gruppe mennesker som i kraft av sine adelige rettigheter, sin rikdom eller sin høyere kultur er politisk, sosialt eller kulturelt dominerende
 | jf. adelsaristokrati, pengearistokrati
SITATER
  • et bal nu bærer ikke vand mod, hvad det var dengang, da der endnu var noget af aristokrati igjen hos os
     (Jonas Lie Samlede Digterverker III 117)
  • aristokratiet åpnet ikke bare sine paléer, men også sine hjerter for Beethoven
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 100 1948)
  • som økonomisk aristokrati ble [jødene i Norge] utslettet
     (Torgrim Eggen Gjeld 130 1992)
  • bare et arvelig aristokrati med utviklet æresfølelse og pliktfølelse og med vilje til å tjene staten burde inneha de ledende stillinger i samfunnet [ifølge Machiavelli]
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • når det ytre aristokrati fortrenges, må et åndsaristokrati overta, en «indre adel»
     (Tore Rem Sin egen herre 283 2009)
  • all den personlige æren – og makten − som medlemmer av aristokratiet tidligere hadde kjempet om, skulle nå [dvs. under Ludvig XIV] samles i kongens person alene
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 111 2012)