aristokrati
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; aristokratiet, aristokratier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
aristokratiet
ubestemt form flertall
aristokratier
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
samfunn, styreform hvor overklassen, særlig adelen, har den politiske makt
2
filosofi
fåtallsstyre
; samfunn styrt av en (opplyst) elite
SITAT
-
en annen god statsform [ifølge Aristoteles] er aristokratiet. I et aristokrati er det en større eller mindre gruppe av statsledere
3
samfunnsklasse eller gruppe mennesker som i kraft av sine
adelige rettigheter, sin rikdom eller sin høyere kultur er politisk,
sosialt eller kulturelt dominerende
| jf. adelsaristokrati, pengearistokrati
SITATER
-
et bal nu bærer ikke vand mod, hvad det var dengang, da der endnu var noget af aristokrati igjen hos os
-
aristokratiet åpnet ikke bare sine paléer, men også sine hjerter for Beethoven
-
som økonomisk aristokrati ble [jødene i Norge] utslettet
-
bare et arvelig aristokrati med utviklet æresfølelse og pliktfølelse og med vilje til å tjene staten burde inneha de ledende stillinger i samfunnet [ifølge Machiavelli](Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
-
når det ytre aristokrati fortrenges, må et åndsaristokrati overta, en «indre adel»(Tore Rem Sin egen herre 283 2009)
-
all den personlige æren – og makten − som medlemmer av aristokratiet tidligere hadde kjempet om, skulle nå [dvs. under Ludvig XIV] samles i kongens person alene(Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 111 2012)