poetikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; poetikken, poetikker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
poetikken
ubestemt form flertall
poetikker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[po-eti´k:]
ETYMOLOGI
via tysk Poetik, fransk (art) poétique, fra latin (ars) poetica, fra gresk poietike (tekhne) 'diktekunst'; se poetisk
BETYDNING OG BRUK
1
især litteraturvitenskap
læren om diktekunsten, dens vesen, former og virkemidler,
formidlet via en teoretisk tekst, f.eks. en lærebok
SITATER
-
den tanke at et stykke diktning ikke bør være for langt, finnes også hos Aristoteles i hans Poetikk
-
[han leste] Aristoteles’ poetikk og kombinerte den med Jungs lære om arketypene og det felles underbevisste
-
ifølge egne ord unngikk [Roman Jakobson] i de siste årene strukturalismebegrepet når det gjaldt sin egen litteraturvitenskap, og talte i stedet om en struktural poetikk
-
danske Søren Ulrik Thomsen, skriver i sin innflytelsesrike poetikk «Mit lys brænder» at i litteraturen er nærværet noe som kun kan oppleves, ikke tematiseres(Klassekampen 18.09.2013/13)
1.1
læren om diktekunsten, dens vesen, former og virkemidler,
formidlet via en litterær tekst
EKSEMPEL
-
J.S. Welhavens dikt «Diktets Aand» er en type poetikk
2
især litteraturvitenskap
diktekunstens vesen, med dens former og virkemidler, slik
den viser seg i en forfatters verk
SITATER
-
vingling vil man finde ved alle og om alle fundamentale begreper i Drydens poetik og æstetik
-
dette bestyrker ytterligere forbindelsen mellom begjær og poetisk skaping, slik Georges Bataille utlegger Baudelaires poetikk
-
[Christen Collins skrifter] er godt egnet til å belyse Bjørnsons poetikk(Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 314 2013)