Det Norske Akademis Ordbok

forbundsfelle

forbundsfelle 
substantiv
ETYMOLOGI
etter tysk Bundesgenosse; annet ledd felle
BETYDNING OG BRUK
1 
mest om stat eller person
 noen man har sluttet forbund med
EKSEMPEL
  • Tysklands forbundsfeller i den annen verdenskrig
SITATER
  • villige forbundsfæller er bedre end tvungne undersåtter
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 70 1874)
  • de nye byer var en verdifull forbundsfelle [for kongemakten] i kampen mot en overmektig adel
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 11 1958)
  • Alexander 1., tsar av Russland. Karl Johans forbundsfelle og venn
     (Kjell Arnljot Wig Karl Johan 232 1998)
  • han hadde også tyske forbundsfeller, og han brukte tyskere til hjelpetropper og som rådgivere og hærførere
     (Ove Røsbak Margrete, Nordens dronning 13 2002)
  • hennes gamle forbundsfeller i avholdsforeningen Det Hvite Bånd
     (Hege Duckert Katti Anker Møller 278 2023)
2 
overført
 person, forhold, omstendighet e.l. som hjelper, støtter (i en vanskelig situasjon)
EKSEMPEL
  • den økonomiske krise var de revolusjonæres beste forbundsfelle
SITATER
  • hun er formelig besat av film … De vilde finde en forbundsfælle i hende
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 29 1929)
     | en som deler filminteressen
  • Franco har gode forbundsfeller: Sult, disiplinløshet, anarkisme og debatterende komiteer i den røde leir
     (Per Imerslund Videre i passgang 107 1944)
  • [Henrik III ble] påskyndet av Vaderen, sin forbundsfelle
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 47 1991)
  • både muslimene og de kristne betraktet [Aristoteles] som en forbundsfelle og [kopierte tålmodig] hans bøker i generasjon etter generasjon
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 114 1994)