hamartia
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hamarti:`a]
ETYMOLOGI
fra gresk hamartia 'feil, synd'
BETYDNING OG BRUK
1
litteraturvitenskap, etter Aristoteles
feilgrep hos helt i gresk tragedie, som fører til heltens
fall
2
teologi
synd
; brøde
| jf. hamartiologi
SITAT
-
hennes hamartia er den mangel på innsikt hun viser, da hun begår den feil å motsette seg himmelens vilje