Det Norske Akademis Ordbok

systematiker

systematiker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; systematikeren, systematikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
systematikeren
ubestemt form flertall
systematikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[systəma:´tikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til systematikk; jf. suffikset -iker; jf. tysk Systematiker
BETYDNING OG BRUK
person som systematiserer
; person som går systematisk til verks
SITAT
  • [Aristoteles] var den store systematikeren som grunnla og ordnet de forskjellige vitenskapene
     (Jostein Gaarder Sofies verden 111 1991)