Det Norske Akademis Ordbok

aristotelisme

aristotelisme 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; aristotelismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
aristotelismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aristoteli´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -isme av Aristoteles (384–322 f.Kr.); navn på gresk filosof og naturforsker
BETYDNING OG BRUK
filosofi
 filosofisk strømning eller tenkemåte som er utgått fra eller påvirket av Aristoteles’ teorier og begreper
 | til forskjell fra platonisme
EKSEMPEL
  • skolastisk aristotelisme
SITATER
  • forholdet mellom platonisme og aristotelisme var forskjellig i Øst og Vest
     (Paulus Svendsen Enhet og mangfold i europeisk kultur 194 1980)
  • en rest av den gamle aristotelismen er fremdeles levende hos ham [dvs. Giordano Bruno, 1548–1600], i motsetning til hos de moderne mekanistene
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 280 1994)
     | jf. mekanist
  • selv med platonismens nyhetsverdi og oppdagelsen av nye Platon-tekster fortsatte aristotelismen å være den dominerende filosofiske retningen, også i renessansen
     (Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 128 2013)