topikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; topikken 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
topikken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[topi´k:]
ETYMOLOGI
via latin topica, fra gresk topika, nøytrum
flertall av topikos 'som har med
sted å gjøre'; til topos 'sted'; jf. ta topika tittel
på verk av Aristoteles; jf. tysk Topik, engelsk topic, fransk topique
BETYDNING OG BRUK
filosofi
læren om allmennsetninger, dvs. de alminnelige kategorier som argumenter og resonnementer
kan ordnes inn under
| jf. loci communes
SITAT
-
den retoriske og tekstlige tradisjonens tilstedeværelse [i] handlingsfragmenter og topikk