timian
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; timianen, timianer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
timianen
ubestemt form flertall
timianer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti:´mian], [ti´m:ian]
ETYMOLOGI
via tysk Thymian, fra gresk thymiama 'røkelse' (idet planten ble brukt ved brenn- og røkelsesoffer
pga. duften), til gresk thymos, thymon; navn på planten hos Aristoteles (d.
322 f.Kr.)
BETYDNING OG BRUK
1
botanikk
plante i slekten timian, brukt til krydder og (tidligere) i medisinen
| jf. hagetimian, bakketimian
SITATER
-
eketrær og eng med stierne i timian begravet
-
de brukte timian i ertesuppen
-
luktblaff av tørr sand krydret med en anelse timian fra solvarmt berg(Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
UTTRYKK
norsk timian
dvergbusk med mange krypende skudd, tydelig stilkete blad
og blomsterkranser samlet i hoder
| vitenskapelig navn Thymus praecox ssp. arcticus
2
botanikk
slekt i leppeblomstfamilien av små, krypende dvergbusker
med sterk krydderlukt, hele, motsatte blad og rødfiolette blomster
i krans eller hode
| vitenskapelig navn Thymus