timian
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; timianen, timianer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
timianen
ubestemt form flertall
timianer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti:´mian], [ti´m:ian]
ETYMOLOGI
via tysk Thymian, fra gresk thymiama 'røkelse' (idet planten ble brukt ved brenn- og røkelsesoffer
pga. duften), til gresk thymos, thymon; navn på planten hos Aristoteles (d.
322 f.Kr.)
BETYDNING OG BRUK
1
botanikk
plante i slekten timian, brukt til krydder og (tidligere) i medisinen
| jf. hagetimian, bakketimian
SITATER
-
eketrær og eng med stierne i timian begravet
-
de brukte timian i ertesuppen
-
luktblaff av tørr sand krydret med en anelse timian fra solvarmt berg
UTTRYKK
norsk timian
dvergbusk med mange krypende skudd, tydelig stilkete blad
og blomsterkranser samlet i hoder
| vitenskapelig navn Thymus praecox ssp. arcticus
2
botanikk
slekt i leppeblomstfamilien av små, krypende dvergbusker
med sterk krydderlukt, hele, motsatte blad og rødfiolette blomster
i krans eller hode
| vitenskapelig navn Thymus