impetus
substantiv
BØYNINGen; impetusen, impetuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
impetusen
ubestemt form flertall
impetuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´mpetus]
ETYMOLOGI
fra latin impetus 'anfall, driv, begeistring'
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, sjelden
(indre) drivkraft
; beveggrunn
SITAT
-
disse som kanskje ennå ikke har funnet sin indre impetus og derfor mangler kraft til å motsette seg en destruktiv tidsånd
2
fysikk, foreldet, i Aristoteles’
filosofi
kraft som driver legemer frem og opprettholder bevegelse